PISA 2025 bekrefter en dyp lesekrise

Da Fellesskoleutvalget la fram NOU-en Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn i august, advarte utvalget om at stadig flere elever går ut av skolen med et ferdighetsnivå som ikke forbereder dem godt nok for videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. Utvalget pekte også på en negativ utvikling over tid i lesing, matematikk og demokratikunnskap. 

PISA 2025 bekrefter denne utviklingen. 

Et nytt PISA-sjokk 

PISA 2025 viser at nedgangen i lesekompetanse fortsetter, både i Norge og internasjonalt. Hele 34 prosent av norske 15-åringer leser på de laveste mestringsnivåene, nivåer som OECD vurderer som utilstrekkelige for å kunne fungere godt i videre utdanning og arbeidsliv. For guttene er andelen enda høyere, med hele 41 prosent! 

Utviklingen er dramatisk. På bare ti år er andelen elever som leser på de laveste nivåene blitt doblet. 

– PISA 2025 viser at vi står i en reell lesekrise. Det mest alvorlige er ikke bare at flere elever sliter med lesing, men at tilbakegangen nå rammer hele elevgruppen, også de som tidligere gjorde det best. Når én av tre 15-åringer ikke leser godt nok til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, er dette ikke lenger bare en skoleutfordring. Det er en samfunnsutfordring som krever en bred og langsiktig innsats for å styrke barn og unges lesing, sier daglig leder i Stiftelsen LESE, Vibeke Røgler. 

Elevene på de laveste nivåene klarer i stor grad å avkode tekst og finne enkel informasjon, men mange strever med å forstå, tolke og reflektere over det de leser. Lesing handler ikke bare om å kunne lese ordene, men om å forstå innholdet. 

Tilbakegangen rammer alle 

PISA-resultatene viser at den alvorlige utviklingen ikke er et særnorsk fenomen. Nedgangen gjelder store deler av OECD. Selv om Sverige og Danmark ligger på OECD-gjennomsnittet, skyldes dette i stor grad at OECD-gjennomsnittet har falt markant. Norge og Island gjør det enda dårligere og ligger under OECD-snittet i lesing! 

Et av de mest bekymringsfulle funnene i årets PISA-undersøkelse er at tilbakegangen ikke er begrenset til de svakest presterende elevene. 

Også blant de sterkeste leserne er resultatene i tydelig tilbakegang. Forskerne peker på at nedgangen også er stor blant elever med høy sosioøkonomisk status, altså elever som kommer fra hjem med høy utdanning, stabile inntekter og god tilgang på bøker og andre læringsressurser. 

Resultatene er de laveste som er målt i PISA, og de ligger under nivåene som utløste de såkalte PISA-sjokkene i 2000 og 2006. 

En samfunnsutfordring 

Forskerne understreker at utviklingen må forstås i lys av samfunnsendringer. Tilbakegangen ses i store deler av OECD, og det samme bildet beskrives også av Fellesskoleutvalget. 

Utvalget peker på at «den nedadgående trenden i leseresultatene startet omtrent samtidig som stadig flere fikk smarttelefoner, egen digital enhet og konto på sosiale medier, i stadig yngre alder.» Årsakene er sammensatte og nedgangen kan derfor ikke forklares med forhold i norsk skole alene, men må ses i sammenheng med endringer i barns og unges oppvekstsvilkår, medievaner og lesekultur. 

For Stiftelsen LESE er det derfor viktig at diskusjonen ikke begrenses til spørsmål om skolepolitikk. 

– Vi snakker ofte om lesing som en skoleutfordring, men dette er like mye en samfunnsutfordring. Arbeidslivet trenger medarbeidere som kan lese, forstå, vurdere og bruke informasjon. Dagens 15-åringer er morgendagens arbeidstakere, ledere og beslutningstakere. Dersom vi ikke styrker lesingen nå, vil konsekvensene merkes i mange år framover, både for den enkelte og for samfunnet som helhet, sier Røgler.

Grunn til optimisme

Selv om resultatene er alvorlige, finnes det også lyspunkter. Fellesskoleutvalget understreker at tiltakene som er gjennomført for å styrke lesingen kan ha bidratt til å bremse en enda sterkere negativ utvikling. 

– Vi ser samtidig en stor interesse for lesing blant voksne. Leseklubber, litteraturpodkaster og bokformidling når stadig flere. Det viser at lesing fortsatt har en sterk plass i kulturlivet. Samtidig ser vi at forskjellene mellom lesere og ikke-lesere øker. Derfor trenger vi et leseløft for hele befolkningen, sier Røgler. 

Hun mener løsningen ligger i å bygge en sterkere lesekultur på tvers av generasjoner.

– Barn blir ikke lesere alene. De må vokse opp med voksne som leser, snakker om bøker og viser at lesing har en naturlig plass i hverdagen. Skal vi snu lesekrisen, må hele samfunnet bidra. Skolen kan ikke løfte alene. Barn og unge trenger lesende rollemodeller hjemme, i nærmiljøet og i arbeidslivet. Derfor trenger Norge et nasjonalt leseløft og en langsiktig satsing på leselyst og leseferdigheter, sier Røgler.