«Detektivklubben og mysterium nummer 100» – en bok der tegnspråk og norsk likestilles

En bok på tegnspråk

Tegnspråk er et fullverdig norsk språk som uttrykkes ved bevegelser i hendene og ansiktet, og oppfattes gjennom synet. Språket brukes av ca 16 500 personer, og av dem er ca 5 000 døve. Litteratur og bøker på tegnspråk formidles via digitale videofiler eller andre visuelle løsninger.

Gjennom den nye språkloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, fikk norsk tegnspråk status som et av landets nasjonale språk. Gode leseopplevelser er et kulturelt gode, som skal tilbys alle i samfunnet, og er blant annet nedfelt i FNs menneske- rettighetskonvensjoner (FN, 1948). Ulike aktører, blant annet Statped Møller kompetansesenter, Tegn.tv og Døves Media har en avgjørende rolle i å både oversette bøker til tegnspråk og å utvikle tegnspråkfortellinger, som kommer døve barn over hele landet til gode. Men i storsamfunnet er det fortsatt stor mangel på tilbud for døve og hørselshemmede. Det finnes få eller ingen bøker som er utviklet på norsk tegnspråk og utgitt på et etablert, norsk forlag.

Dette ville Stiftelsen LESE, Norsk barnebokinstitutt, Norges Døveforbund og forlaget Cappelen Damm gjøre noe med, og inngikk i 2023 et tverrfaglig samarbeid med mål om å utvikle nye metoder for både utvikling og formidling av litteratur der døve barn er inkluderes i fellesskapet. Gjennom prosjektet har vi samarbeidet tett med Vetland skole og Tegn.TV. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.

En felles leseopplevelse

Barn i alderen 9–12 år er ofte i en ekstra sårbar fase når det gjelder språkutvikling. Barna blir mer bevisste på eget språk og identitet, og undervisningen går inn i en fase der det forventes at barna skal bruke språket for å lære. Samtidig viser forskning hvor viktig det er at barna får muligheten til å utvikle leseferdigheter via lystlesing. Det kan være avgjørende for framtidig leseglede og positiv språkidentitet at barna får muligheten til å oppleve gode litterære fortellinger på eget språk.

Mange døve og hørselshemmede barn er i dag integrert i hørende klasser. Barna følger undervisningen med tegnspråktolk, høreapparater, Cochleaimplantat (CI) eller en kombinasjon av disse. Flere døve og hørselshemmede barn som vokser opp i dag er derfor flerspråklige, og bruker både tegnspråk og norsk i kommunikasjon med andre. Et av målene med bokprosjektet er å øke barnas opplevelse av at alle språk er likestilte i klasserommet og at alle er en del av det samme fellesskapet.

Prosjektet har hatt som mål å lære mer om hvordan vi kan utvikle og utgi likestilte parallellspråklige bøker på norsk tegnspråk og norsk skriftspråk. Tegnspråk er et unikt språk med massevis av muligheter for fortellerglede og språklig engasjement. I prosjektet har vi vektlagt verdien av å løfte tegnspråk fram som drivkraft i fortellingen fra start. Målet har vært å la språkene møtes og påvirke hverandre positivt, uten at vi dermed forsøker å presse de to språkene inn i én form.

Nå er boka «Detektivklubben og mysterium nummer 100» ute, en spennende bok for mellomtrinnet om Norvald, Sara og den oppfinnsomme Detektivklubben. Boka finnes både som illustrert papirbok og digital tegnspråkfortelling. Resultatet er en leseopplevelse der barn kan møte den samme fortellingen på to likeverdige språk, og der både døve, hørselshemmede og hørende barn kan inkluderes i den samme litterære fortellingen.

Tre bokskapere

For å skape litteratur der språkene møtes, valgte vi å ha til sammen tre bokskapere som har samarbeidet om å utvikle boka; en døv tegnspråkforteller, en norsk barnebokforfatter og en illustratør.

Caisanne Lund er døv tegnspråkforteller. Som utdannet barnevernspedagog har hun stor kjennskap til barn og deres verden, og har i tillegg erfaringer som tegnspråkforteller i Tegn.TV. Caisanne har en enorm kreativitet, og har utviklet både historien og karakterene sammen med Maiken. Caisanne har utviklet fortellingen på tegnspråk.

Maiken Nylund er barnebokforfatter. Hun har skrevet bøkene om Rikka; en populær serie for mellomtrinnsbarn. Maiken er utdannet ved Norsk barnebokinstitutt og har jobbet som bibliotekar. Hun har også reist mye rundt og formidlet bøkene sine gjennom Den kulturelle skolesekken. Maiken har utviklet fortellingen sammen med Caisanne, og har skrevet den ned som norsk tekst.

Hege Terese Fjæra driver Olle Bolle Design. Hun har tegnet siden hun var barn, og lever i dag av å illustrere. Hege har utviklet fortellingen visuelt, og tegnet illustrasjoner som passer til både den trykte versjonen av boka og til tegnspråkfortellingen.

Å formidle den samme fortellingen på tre ulike måter

Prosjektet har tatt inn over seg at tegnspråk og norsk er unike, ulike språk. Både setninger, avsnitt og hendelsesforløp struktureres ofte ulikt for å få fram samme budskap. I tillegg må vi ikke glemme at litteratur er en helt særegen form for språk, som har måttet få nok frihet til å utvikles unikt. Gjennom prosjektet har vi utforsket hvordan vi kan la språkene påvirke hverandre positivt, men uten å låse kreativiteten til de ulike bokskaperne. Caisanne, Maiken og Hege har møttes til verksteder der de har jobbet sammen. Samtidig har de tre bokskaperne jobbet hver for seg med å formidle den samme fortellingen på tre ulike måter; gjennom tekst, tegnspråk og illustrasjoner. Så har de tatt med seg resultatene til nye verksteder der de har jobbet sammen, diskutert og landet på nye løsninger. De har til og med vært på befaring til både Refnes og takhagen, konkrete steder som den oppmerksomme leser vil finne igjen i fortellingen.

Ekstra spennende har det vært å la Caisanne utvikle en identitet som tegnspråkforfatter gjennom prosjektet. På samme måte som barnebokforfattere utvikler sin egen «stemme» i en litterær bok, har Caisanne utviklet sin «tegnspråkfortellerstemme» i denne boka. Det har også vært lærerikt og interessant å høre Maiken fortelle hvordan hun har jobbet med å vri beskrivelsene i boka bort fra hørsel og mot det visuelle. Siden hovedpersonen Norvald er døv og bruker høreapparat, måtte Maiken lære å sette seg inn i hvordan han orienterer seg i de ulike scenene. Hege forteller hvordan hun har jobbet med å gjøre illustrasjonene ekstra uttrykksfulle, noe hun har lært både av Caisanne og av barna på Vetland.

Barna bidrar

Underveis i utviklingen av boka har ikke bokskaperne bare møtt hverandre, de har også møtt barn i målgruppen for boka på Vetland skole i Oslo. Vetland er en skole der barna får tilbud om undervisning på tegnspråk. I samarbeid med skolebibliotekar Øyvind Bjørkli og lærere har bokskaperne møtt barna flere ganger i løpet av prosessen. Både Caisanne og Maiken har formidlet deler av fortellingen til barna før den var ferdig, og barna har bidratt med tilbakemeldinger, reaksjoner og kommentarer. De har også kommentert illustrasjonene til Hege.

Barna har vært medskapere av boka og har påvirket resultatet. «Detektivklubben og mysterium nummer 100» har blitt «to bøker i én»: Den er både en papirbok med norsk tekst og en digital tegnspråkfortelling. Den digitale tegnspråkfortellingen dukker opp via en QR-kode bakerst i boka, eller ved å søke på nettsiden til Cappelen Damm eller Tegn.TV. Illustrasjonene til Hege er bindeledd mellom «bøkene» og viser fram den samme fortellingen gjennom bilder.

Tekst, tegnspråk, tegnspråktekst og lyd

Samarbeidet til Caisanne, Maiken og Hege i verksteder krevde høy grad av presisjon: Plassering av karakterene, rekkefølgen i handlingen og det visuelle uttrykk har måttet fungere både med tegnspråkets romlige grammatikk og norsk skriftspråks lineære form.

Under utvikling av boka hadde vi mange diskusjoner som resulterte i noen valg. Et av valgene er at vi ikke har lyd på tegnspråkvideoene. Dette valget baserer seg blant annet i erfaringer fra utprøvingen, der vi opplevde at mange av de barna som foretrakk tegnspråk ble forstyrret av å få teksten på lyd samtidig. Det er krevende å følge to såpass ulike språk på samme tid. Barna ble slitne og mistet fokus.

Valget er også gjort ut ifra et hensyn til at dette er litteratur, og en erkjennelse av forskjellene mellom språkene: Tegnspråk er et fullverdig språk med en annen setningsoppbygging enn norsk skriftspråk. Dersom vi skulle lagt lyd til tegnspråkfortellingen måtte vi velge: Hva slags tale skulle det være? Den samme som i boka? Eller en tale som fulgte tegnspråket?

Vi valgte derfor å la tegnspråkdelen av boka få være nettopp det; en bok på tegnspråk uten lyd. I stedet utviklet vi en tekst som følger tegnspråkfortellingen, og som man kan velge å skru på eller av. Teksten er utviklet spesielt for fortellingen av Sara Berntsen i Tegnsatt, et firma med spesialisert kompetanse på teksting av tegnspråk. Tekstingen følger tegnspråket så langt det lar seg gjøre, og er ment som en støtte til tegnspråket, ikke som en gjengivelse av bokas litterære tekst.

I tillegg har Cappelen Damm produsert en lydbok som følger teksten i boka. Boka finnes derfor både som lydbok, tekstbok og tegnspråkfortelling – i tre separate medier der hvert språk og hver form får opptre i hvert sitt format.

Formidling

Den parallellspråklige boka ble utgitt i november 2025, og er en spennende fortelling om Norvald Holm og hans gode venn Sara. Sammen driver de detektivklubben, og snart har de løst til sammen 100 mysterier. Men hva skjer når mysterium nummer 100 viser seg å være nesten umulig å løse, der deres beste venn, vaktmester Vetle, anklages for å være tyv!?

Og hva skjer når en bok som er utviklet på både på norsk tegnspråk og skriftspråk, møter døve, hørselshemmede og hørende barn rundt omkring i landet vårt?

Neste skritt i prosjektet er at boka skal ut til barna. Alle skoler som har døve eller hørselshemmede barn som bruker tegnspråk får boka tilsendt gratis. Meld i fra hvis du er formidler på en skole som kunne hatt glede av boka.

De aller fleste døve barn går i dag integrert på skoler der majoritetsspråket er norsk. Samtidig er mange flerspråklige, og vil bruke en kombinasjon av tegnspråk og hørsel på ulike måter og i ulik grad. Prosjektet forsøker å ta inn over seg at lyd og tegnspråk er to svært ulike formidlingsmetoder, og at situasjonen til døve og hørselshemmede barn vil være ulik på ulike skoler og i ulike klasserom.

Siste del av prosjektet går derfor ut på å utvikle ulike formidlingsmodeller. Vi skal utforske hvordan boka fungerer i ulike klasserom, og utvikle modeller til ulike klassesituasjoner. Si gjerne ifra hvis du ønsker besøk av oss. Modellene vi utvikler til slutt håper vi kan være til hjelp og gjøre det lettere for lærere, bibliotekarer og andre formidlere å skape en god fortellerstund i klassen.

Målet med fortellingen er å skape leseglede blant barn, uavhengig av hørsel: Glede over språkene våre, glede over litteraturen, glede over historiene vi kan lese, se, dele og skape sammen. Resultatene av prosjektet håper vi vil bli økt kunnskap om både norsk tegnspråk, flerspråklighet, inkludering, og framtidige muligheter for å utvikle flere bøker for alle.

Vi kjenner oss heldige som har fått muligheten til å utforske all den magien som skapes når litterær tegnspråkfortelling og norsk barnelitteratur møtes, og blir til en levende og spennende fortelling på to språk. Forhåpentligvis til glede for mange barn – både døve, hørselshemmede og hørende – en feiring av språkmangfoldet og litteraturen.

Flere samarbeidspartnere

Dette tverrfaglige prosjektet er et samarbeid mellom flere aktører. Norges Døveforbund er eiere av prosjektet, som har fått støtte fra Stiftelsen Damm. Hanna Bovim Bugge er prosjektleder. Hun er ansatt i Stiftelsen LESE, som ved prosjektets oppstart het foreningen Leser søker bok. Stiftelsen jobber for reelt kulturelt demokrati, og har som mål at alle skal ha tilgang på god litteratur. Veronica Salinas er forsker og formidler. Hun er ansatt i Norsk barnebokinstitutt, et institutt som jobber med utdanning og forskning av barnelitteratur. Tegn.TV, med sine mangeårige erfaringer med å utvikle tegnspråkfortellinger og med Finn Arild Thordarson i spissen, bidratt med nyttige råd underveis. Arnfinn Vonen er professor i lingvistikk og tegnspråk, nestleder i Tegn.TV og tidligere direktør i Språkrådet. Han deltar i prosjektet som rådgiver på det tegnspråkfaglige, og har møtt bokutviklerne flere ganger. Cappelen Damm er Norges største forlag. Forlaget er en viktig samarbeidspartner i prosjektet og har bidratt i utviklingen, produksjonen og publiseringen av denne helt spesielle boka. Den erfarne barnebokredaktøren Pia Larsen er Cappelen Damms redaktør for boka. For å ivareta redaksjonell balanse, har vi i tillegg hatt en tegnspråkredaktør. Mia Aspelien behersker både tegnspråk og norsk. Hun har deltatt på verksteder og gir tegnspråkfaglig redaksjonell tilbakemelding på tegnspråkfortellingen.