Vinnerne av Ordknappen 2026
Ordknappen 2026 ble i dag delt ut på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Årets prisutdeling markerte også 20-årsjubileet for den første utdelingen av Ordknappen. Jubileet ble feiret med kake, gratulasjoner fra tidligere prisvinnere samt en hilsen fra Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery!
Kulturhuset Banken huset den 20 utdelingen av Ordknappen. Kveldens første kunstneriske innslag var fra Iryna Shuvalovas parallellspråklige diktsamling, «ingen planer om å bli». Tonesatt av Morten Qvenild leste Shuvalova selv fra boka på ukrainsk, og Trygve Ramnefjell leste de samme diktene på norsk.
Utdelingens konferansier, Professor på Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet og nestleder i styret til Stiftelsen LESE, Gerd Berget, innledet så med å snakke om Ordknappens tilblivelse og viktigheten av en universell og tilrettelagt litteratur som åpner dørene for alle type lesere.
– Ordknappen minner oss om at lesing er en nøkkel – til kunstneriske opplevelser, underholdning, kunnskap, tilhørighet og like muligheter, sa Berget før hun introduserte forfatter, professor i lesing og leder av regjeringens Lesekommisjon, Marte Blikstad-Balas, som holdt kveldens åpningstale.
– Vi som er her i kveld, har til felles at vi bryr oss om lesing. Vi vet at lesing er viktig hele livet, fra den første pekeboka barnet ikke vet er en bok, til den siste boksiden er lest med stadig sterkere lesebriller. Lesing gir oss en annen tilgang til verden rundt oss, og til oss selv. En befolkning der mange leser, er bedre i stand til å ta gode demokratiske valg, fordi vi blir mer empatiske og forståelsesfulle, mer kunnskapsrike og mer opptatt av å inkludere, ha dialog og utvide fellesskapet.
Slik startet Blikstad-Balas sin åpningstale. Hun fokuserte videre på at selv om det snakkes om en lesekrise, så er det ikke bekmørkt. Folk kjøper og låner mer litteratur, det leses i det offentlige rom og vi snakker mer om litteratur. – Ingen andre arter kan lese. Å lese er noe av det aller mest menneskelige vi gjør. Nettopp derfor fortjener alle lesere gode bøker. Også de som ikke vet at også de er nettopp en leser. Det forutsetter at litteraturen faktisk er tilgjengelig. Universell litteratur åpner dørene for alle, uavhengig av funksjonsevne, språkferdigheter eller leseutfordringer, sa Blikstad-Balas avslutningsvis før hun delte ut kveldens første Ordknapp til Iryna Shuvalova og diktsamingen «ingen planer om å bli».
«Detektivklubben og mysterium nummer 100» har blitt utviklet på norsk skriftspråk og norsk tegnspråk – samtidig! Boka finnes i to formater: Som illustrert papirbok og som digital tegnspråkfortelling. Boka inngår i et unikt prosjekt der målet har vært å utforske hvordan alle barn, uavhengig av hørsel, kan inkluderes likestilt i samme litterære opplevelse. De tre bokskaperne; tegnspråkforteller Caisanne Lund, barnebokforfatter Maiken Nylund og illustratør Hege Terese Fjæra samtalte med rådgiver i Stiftelsen LESE, Hanna Bovim Bugge, om hvordan de sammen har jobbet fram denne unike boka. Det ble også vist en film av Caisanne Lund som forteller fra boka og Maiken Nylund leste så det samme utdraget. Etter samtalen ble de tre bokskaperne tildelt sine Ordknapper.
Flere videohilsener og gratulasjoner ble vist under utdelingen, blant annet en hilsen fra Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery som sa:
– Ordknappen må være en av de fineste litterære utmerkelsene en kunstner kan få. Stiftelsen LESE og Ordknapp-kunstnerne bidrar til at flere møter den riktige teksten. Også de som av ulike årsaker strever med lesingen. Når vi møter den riktige teksten, skapes de gode opplevelsene. Vi kan oppleve vekst og læring og lyst til å lese mer. Når mange leser, blir vi et klokere samfunn. Derfor må lesing og litteraturen være for alle. Dere bidrar til at flere kan ta del i de små og store samtalene som foregår i samfunnet vårt. Dere bidrar til et mer mangfoldig og inkluderende samfunn. Innsatsen deres er helt i tråd med regjeringens ambisjon om å bidra til en sterkere kultur for lesing i Norge. Gratulerer så mye til dere som mottar Ordknappen i år, og gratulerer til Ordknappen med 20-årsdagen. Takk for innsatsen så langt!
Gjennom kvelden leste Trygve Ramnefjell utdrag fra de andre prisvinnende bøkene, «Starlet» av forfatterduoen Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen og «Født fri» av Marta Breen og Sunniva Fluge Hole. Musiker Morten Qvenild skapte en stemningsfull ramme rundt opplesningene med nyskrevne komposisjoner spesielt til bøkene, og tonesatte også Ramnefjells opplesningen fra boka som vant Boksøkprisen.
Boksøkprisen og Bransjeprisen
Stiftelsen LESE deler også ut Boksøkprisen og Bransjeprisen. Boksøkprisen deles ut til en som i løpet av fjoråret har utgitt en bok som treffer ulike typer lesere, uten støtte eller i samarbeid med LESE. Bransjeprisen deles ut til en i litteraturbransjen som har vist et ekstra engasjement for å gjøre bøker tilgjengelig for alle.
I år mottok Jan Tore Noreng Boksøkprisen for ungdomsromanen «Det hvite rommet». Bøker som «Det hvite rommet» er uvurderlige for lystlesingen og med sine spennende, tilgjengelige og underholdende fortellinger åpner Noreng døren til litteraturens verden for unge lesere.
Bransjeprisen 2026 gikk til Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur for deres årelange bidrag til et mangfoldig og inkluderende litteraturtilbud for alle lesere. Tibi bidrar til deltakelse, inkludering og likeverd i praksis og er en viktig bidragsyter i arbeidet for å skape et reelt kulturelt demokrati i Norge.
20 år med Ordknappen
Ordknappen ble opprettet for å løfte fram litteratur som er tilgjengelig for alle, og for å synliggjøre hvor viktig universell utforming er for et inkluderende samfunn. Prisen deles ut til forfattere, tegneserieskapere, oversettere og illustratører som har samarbeidet med Stiftelsen LESE for første gang. Mottakerne av Ordknappen har vist et lysende eksempel på hvordan bøker kan utvikles til i større grad å nå alle, også de som leser i motvind.
Lesing er viktig hele livet. Den styrker språket vårt, skjerper evnen til å kommunisere og gir oss et rikere ordforråd å forstå verden med. For at lesingen skal være tilgjengelig for alle, må også litteraturen være det. Universell litteratur åpner dørene for alle, uavhengig av leseutfordringer, språkferdigheter eller funksjonsevne.
Gjennom to tiår har Ordknappen blitt tildelt flere av våre mest markante forfattere, poeter, illustratører og tegneserieskapere – som Sigbjørn Lilleeng, Ingeborg Arvola, Simon Stranger, Hilde Hagerup og Anna Fiske – for å nevne noen.
Flere av bøkene som har mottatt Ordknappen, har også vunnet noen av landets mest prestisjefylte litterære priser, som Brageprisen, Årets vakreste bøker, Arks barnebokpris og Bokslukerprisen. Det viser at universell utforming ikke er et særtiltak, men en naturlig del av litteraturens hovedscene.
Vinnerne av Ordknappen 2026
Sunniva Fluge Hole for «Født fri»
Med sin elegante strek gir Sunniva Fluge Hole komplekse temaer et visuelt språk som både er tilgjengelig, presist og kunstnerisk sterkt. Tegneserien undersøker hvordan religion kan påvirke kvinners frihet og rettigheter, og Holes illustrasjoner gir stoffet en dybde og nærhet som gjør det mulig for unge lesere å forstå og reflektere … Holes visuelle fortelling er både tydelig og inviterende. De duse fargene, de rene linjene og den luftige komposisjonen gir leseren rom til å tenke, samtidig som bildene bærer fram et tydelig budskap. Samspillet mellom tekst og bilde gjør «Født fri» lett å lese, men rik på innhold – en kombinasjon som er kjernen i god visuell sakprosa.
Iryna Shuvalova for «ingen planer om å bli»
I den ukrainsk/norske diktsamlingen ingen planer om å bli, møter vi et dikterjeg på reise – både over landegrenser, i naturen og gjennom eksistensen. Landskap, byer, dyr og vekster er sanselig skildret og trer levende fram for leseren. Fryden over å se og oppleve går hånd i hånd med melankolien over å forlate og gå videre … Diktene uttrykker den flyktigheten et menneske med krigserfaringer kan oppleve, som sorg og fortvilelse over at åsene står i flammer, men også lengselen etter den elskede … Med denne diktsamlingen har Iryna Shuvalova gitt et verdifullt tilskudd til norsk samtidslitteratur, og utvist tålmodighet og selvstendighet i det nyskapende arbeidet det er å skrive fram dikt på to språk samtidig.
Anne Gunn Halvorsen for «Starlet»
«Starlet» er første bok i en trilogi av forfatterduoen Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. Hver utgivelse fortelles gjennom øynene til en av jentene i gjengen, og i denne første boka kommer vi tett på Helene Bye … Det er mye som skjer i denne romanen og leseren virvles inn i alle de motstridende følelsene en tenåringskropp kan romme. Her er det kjærlighet, sjalusi, humor, raseri, sårbarhet og hevntanker – alt som hører ungdomstida til. Forfatterne holder seg innenfor en relativt realistisk ramme, men sparer ikke på konfekten. Kapitlene er korte og luftige, fylt med dialoger og spenningsscener som skaper stort lesedriv.
Randi Fuglehaug for «Starlet»
«Starlet» er første bok i en trilogi av forfatterduoen Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen. Hver utgivelse fortelles gjennom øynene til en av jentene i gjengen, og i denne første boka kommer vi tett på Helene Bye … Det er mye som skjer i denne romanen og leseren virvles inn i alle de motstridende følelsene en tenåringskropp kan romme. Her er det kjærlighet, sjalusi, humor, raseri, sårbarhet og hevntanker – alt som hører ungdomstida til. Forfatterne holder seg innenfor en relativt realistisk ramme, men sparer ikke på konfekten. Kapitlene er korte og luftige, fylt med dialoger og spenningsscener som skaper stort lesedriv.
Caisanne Lund for «Detektivklubben og mysterium nummer 100»
Gjennom sin deltagelse i prosjektet har Caisanne Lund vist stor oppfinnsomhet og fortellerglede. Sammen med de andre bokskaperne har hun utviklet en spennende og engasjerende historie om Norvald og hans verden, der det å bruke tegnspråk i hverdagen inngår som en naturlig del. I verkstedene har hun deltatt med stor faglighet og optimisme, og med en raus og inkluderende holdning.
I utviklingen av fortellingen om Norvald har Caisanne også utforsket hva litterært tegnspråk kan være. Når fortellingen utvikles innenfor en ramme der tegnspråket får være med som pådriver fra start, skapes nye og spennende muligheter. Gjennom arbeidet har hun åpnet opp for innsikter og muligheter knyttet til tegnspråk som litterær drivkraft.
Maiken Nylund for «Detektivklubben og mysterium nummer 100»
Maiken Nylund har fra dag én vist stor raushet og engasjement i møte med et språk og en virkelighet hun ikke kunne noe om fra før. Med en finstemt kombinasjon av ydmykhet og pågangsmot har hun skrevet seg inn i fortellingen om Norvald og Sara. I verkstedene har hun bidratt positivt med nysgjerrige spørsmål. Mellom verkstedene har hun brukt utallige timer på å fange ideene i tekst, der hun har skapt et troverdig og levende univers med et endret litterært fokus fra lyd til syn hos hovedpersonen Norvald.
Hege Terese Fjæra for «Detektivklubben og mysterium nummer 100»
Det er ikke ofte en illustratør blir invitert inn i et kreativt verksted der både det visuelle tegnspråket og den skrevne teksten skal fungere opp mot en og samme illustrasjon. Hege Terese Fjæra har vist stor oppfinnsomhet og positiv entusiasme i møte med de to bokskaperne og de to språkene. Hun deltok også på utprøving av boka med de døve og hørselshemmede barna på Vetland skole og var både lyttende og engasjert i samspillet med elevene. Hun har latt barna påvirke slik at også deres erfaringer speiles i illustrasjonene. Illustrasjonene i «Detektivklubben og mysterium nummer 100» er både levende, troverdige, morsomme og fengslende – og de binder hele prosjektet sammen.
Boksøkprisen til Jan Tore Noreng for «Det hvite rommet»
Noreng skildrer et realistisk hverdagsliv, men blander det med urovekkende og mystiske elementer som skaper stor spenning. Leseren blir dratt inn i historien og kjenner på Olivias uro etter hvert som hendelsene utvikler seg. Spørsmål om hva som er virkelig og hva som ikke er det, står sentralt. Fortellingen er intens og fengslende, og språket gjør det lett å leve seg inn i handlingen … Bøker som «Det hvite rommet» er uvurderlige for lystlesingen. Med sine spennende, tilgjengelige og underholdende fortellinger åpner Noreng døren til litteraturens verden for unge lesere.
Bransjeprisen til Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur
I en årrekke har Tibi bygget opp en unik kompetanse og en rik boksamling som gir mennesker med leseutfordringer tilgang til variert og god litteratur på lik linje med alle andre lesere. Tibi fungerer også som et støtteapparat for landets bibliotek, skoler og ulike institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner, og bidrar til et inkluderende og likeverdig litteraturtilbud for alle … Tibi bidrar til deltakelse, inkludering og likeverd i praksis og er en viktig bidragsyter i arbeidet for å skape et reelt kulturelt demokrati i Norge.