Hva mener Stiftelsen LESE om generativ kunstig intelligens?

Vi må alle forholde oss til generativ kunstig intelligens (genKI) til en viss grad, enten vi vil eller ikke. Myndighetene ber oss om å ta genKI i bruk for å effektivisere arbeidshverdagen, samtidig som rapporter viser at genKI kan føre til det stikk motsatte.

Det kan føles som om vi lever i en dystopi når Sam Altman, CEO av OpenAI, sier at han ikke skjønner hvordan folk oppdro barn før ChatGPT og Elon Musks Grok blir brukt til å generere ufrivillig porno av alt fra kjendiser til læreren på den lokale skolen. Naturen bygges ned for å bygge opp datasentre som skal møte det enorme energibehovet til genKI. Ungdom erstatter psykolog med ChatGPT, som har ført til at enkelte spesielt sårbare har avsluttet livet.

Som en stiftelse som jobber med et av verdens eldste medium, litteratur, er det fristende å ta skylappene på, nynne og late som ingenting til det hele går over, men genKI har kommet for å bli. Vi har ikke lyst til å være bakstreverske, men utover det dystopiske bildet som males av nyhetsmediene angående tekoligarker og genKI som brukes til å skade både medmennesker og naturen, deler vi også bekymringene til bokbransjen om åndsverkshensyn og litteraturens rolle i fremtiden.

Den generative kunstige intelligensen som folk flest bruker er trent på datasett bestående av tekst og bilder fra internett. Tekster og bilder skapt av mennesker som ikke har fått kompensasjon. Selv om flere forfattere og skribentorganisasjoner har vunnet fram i retten det siste året, er kompensasjonen liten for at tekgigantene har brutt åndsverksloven ved å trene språkmodellene sine på bøker.

Stiftelsen LESE er avhengig av arbeidet til kreative mennesker i alle ledd. Forfattere, illustratører, fotografer, oversettere og andre kreative er ryggraden i litteraturen og formidlingen av den. Vi vet at flere av disse frykter for jobbene sine når bøker produsert av genKI har blitt kjøpt inn på innkjøpsordningen, hustlere lager guider til hvordan man kan bli rik ved å prompte frem sjelløse bildebøker for barn, og forlagene sparer penger på innlesing av lydbøker ved å bruke KI-stemmer.

Vi er en liten stiftelse med presset økonomi, og skjønner bibliotek, skoler og små organisasjoner som velger genKI som en billig utvei fremfor å bruke midler på noe skapt av et menneske, men det er også viktig for oss å ta et standpunkt på vegne av de kreative menneskene vi jobber for og med, og på vegne av litteraturen som helhet.

Som skissert i denne teksten, er det mange skjebner og eksempler på hvorfor man burde være føre-var i bruk av genKI, men veldig få retningslinjer. Derfor har Stiftelsen LESE laget retningslinjer til vår bruk av genKI. De presiserer blant annet at vi ikke vil formidle bøker produsert av genKI, og at vi ikke vil bruke tekst, bilder og illustrasjoner produsert av genKI i formidlingsarbeid eller på sosiale medier.

Kunst og kultur er laget av mennesker for mennesker, og sånn vil Stiftelsen LESE at det skal forbli.