Hopp til innhold

La Bokbamsen leve!

Et av de første målene vi har satt oss for Stiftelsen LESE er å gjøre Bokstart til et nasjonalt prosjekt. Et prosjekt som i sin tid ble utviklet etter samtaler og erfaringsutveksling med Øvre Eiker kommunes Bokbamse-initiativ, en unik oppfølging av barn og deres foreldre fra barsel til skolestart.

Foto: Øvre Eiker bibliotek

Med Bokstart har vi i LESE gitt barn i Oslo en bok på helsestasjonenes 8-måneders kontroll hvor helsesykepleierne gir foreldrene informasjon om hvordan de kan lese for barna sine. Bokstart barnehage, med en 2- og 4-års bokgave, er nå under utvikling, men dette prosjektet vil uansett aldri kunne måle seg med den jobben Bokbamsen har spilt for barna i Øvre Eiker de siste 25 årene. Når politikerne og regjeringen endelig ser ut til å fatte alvoret av «lesekrisen» ved å sette inn tiltak som «Leselyststrategien 2024-2030» og en ny nasjonal lesestrategi for å gjøre norske barn til «verdens beste lesere», vil det gi helt feil signaler fra Øvre Eiker om de velger å legge ned et tilbud som resten av Norges kommuner burde etterstrebe.

Øvre Eiker kommune står overfor krav om store kutt i kommuneøkonomien, og Bokbamsen har blitt lagt på blokka. Det er fremmet et forslag om å innlemme Bokbamsen i en lærerstilling, men det er en grov misforståelse av hva slags rolle Bokbamsen har i dag. Tidlig innsats. Hele poenget er at den ikke er en del av utdanningssystemet, men at alle barn og foreldrene deres får et møte med litteraturen som inviterer dem inn i bøkenes verden og gir dem mestring.

Leseevnene til norske barn går ned, skjermbruken går opp. Det samme gjelder for foreldrene. Dette er en vedtatt sannhet. Da blir et tilbud som skaper et tidlig møte med litteraturen for både barn og foreldre svært viktig. Slik ordningen er i dag når den alle barn i alle familier. Den er med på å utjevne sosiale forskjeller og bidrar til å gi barn like forutsetninger i møte med språk, ordforråd og et godt grunnlag når tiden kommer for å begynne på skolen. Forskning på barns ordforråd viser merkbare forskjeller mellom barn fra ressurssterke og ressurssvake familier, og peker på behovet for å sette inn tiltak som bidrar til å utjevne forskjeller fra barna er små.

Rannveig Nymoen har hatt stillingen som Bokbamse i 15 år. Siden kommuneledelsen i 2001 tok initiativ til å opprette stillingen har det blitt opparbeidet enormt mange tiltak og enda mer kunnskap knyttet til denne stillingen. I januar vil den heklede tøybamsen fylle 25 år. Vi håper den får feire bursdag i 2026, 2027 og alle årene som kommer etter. Årlig gjennomfører Rannveig mer enn 300 lesestunder for barn i kommunen: Hun møter dem på barselstreff, på hjemmebesøk, på biblioteket, i barnehagen og tar seg tid til et besøk når de begynner i 1. klasse – for å nevne noe. Hun holder også foredrag og deler av sin kompetanse og sitt nettverk til alle kommuner og organisasjoner som måtte ønske å bringe det inn i sitt arbeid med å styrke leseferdigheter. Det aller viktigste Nymoen gjør handler likevel ikke om dette. Den gaven hun gir barna når hun får hver enkelt til å føle seg sett er uvurderlig. Det gjøres samtidig som hun skaper tilhørighet, gir de et felles språk og opplevelser gjennom høytlesing, sang og eventyrstunder. Hvert eneste barn i kommunen har fått muligheten til å gi den heklede tøybamsen en klem. I et stadig mer polarisert debattklima er det vanskelig å sette en prislapp på slike bindeledd i samfunnet.