I løpet av høsten 2024 leste elevene på 9. trinn på Kvelde skole – i likhet med elever på 28 andre skoler fra hele landet – de nyeste ungdomsbøkene og anmeldte dem på denboka.no. Hva må til fra lærernes side for å gjennomføre jobben som kritikerklasse og hva skal til for å få med seg en hel klasse på et slikt prosjekt? Vi har snakket med Cathrine, som er norsklærer på Kvelde ungdomsskole i Larvik kommune.
Hva har du gjort for å få elevene til å lese og skrive så mye som de har gjort i høst?
Jeg har brukt denboka.no aktivt hele veien og sett på anmeldelser fra andre sammen med elevene, sett på intervjuer og hørt på lydutdrag der dette er mulig. Vi har brukt veldig mye tid sammen på skolen til å lese, og alt vi har hatt om ellers, har vi bygget rundt disse bøkene. Innimellom har jeg også måtte motivere dem med ulike belønninger underveis. Jeg har hatt høytlesing med utdrag fra ulike bøker, vi har diskutert forsider og lest på omslaget for å prøve å skape interesse.
Jeg har også holdt noen bøker tilbake og laget litt mystikk rundt dem slik at elevene som passet best for disse bøkene ble nysgjerrige på dem. Dette gjaldt spesielt bøker med eksplisitt innhold. Det skapte stort engasjement hos dem når de fikk slike spesialoppdrag. Det var stas å få lov til å lese “hemmelige” bøker som ingen andre hadde lest før dem.
Skrivingen tok lengst tid å få i gang. Vi måtte jobbe godt med begrepene formål og mottaker, og vi har hatt lange prosesser på skrivingen. Det var i starten både skummelt og vanskelig å mene noe. Det tok også lang tid før elevene forstod at dette var ekte. Når de forstod det, ble interessen for å skrive anmeldelser en helt annen, og mange skrev flere gode tekster.
Hvordan klarte du å få med deg hele klassen på dette prosjektet?
Jeg synes elevene har vært veldig motiverte gjennom hele prosjektet. Det var enklest i starten når alle var litt nysgjerrige på bøkene. Vi brukte nesten hele høsten på å ha faste lese- og skrivetider og hver uke hadde vi minisamtaler om enten karakterer, språk eller skrivemåte i bøkene.
Hvordan løste du det med elever med lite lesetrening eller andre utfordringer? Høytlesing, lesestøtte og lesegrupper. Noen av elevene hadde også tilgang til bøkene på Tibi, og hadde stor glede av å kunne følge med der. Noen av elevene leste en bok sammen, og kunne da lese et kapittel hver og gjenfortelle hva som hadde hendt før den neste leste videre.
Hvordan opplevde du elevens motivasjon for å lese hele ungdomsromaner?
I starten var mange av elevene veldig positive til å lese. Jeg trodde jeg skulle møte mer motstand. Men de synes det var spennende, særlig de bøkene som var litt “annerledes”. I starten ville alle elevene lese de samme bøkene, noe som nok i størst grad skyldes fengende forsider. Det var stor rift om tegneseriebøkene, og her fikk vi mange gode diskusjoner! Det var nemlig mer krevende for mange å lese bilder enn ord, så da fikk vi reflektert rundt det også. Nå når prosjektet er ferdig er det litt delt i gruppa. Noen av dem mener at det koster dem mindre å lese nå enn før, og at de kan tenke seg å lese mer.
Har Uprisen-deltakelsen noen effekt på skolearbeidet forøvrig?
Jeg ser stor forbedring når det kommer til skrivearbeidet, både dette med stadig revidering av skriftlig tekst, utholdenhet i oppgaver og ikke minst struktur i skrivingen. Vi leste med stoppeklokke i starten og ser at elevene har økt leseutholdenheten sin med nesten 15 minutter. Det er de veldig stolte av. Vi jobbet også mye med synonymer denne perioden, og jeg er overbevist om at de har fått et større ordforråd.
Noen av elevene mine har i løpet av disse ukene lest sin første roman. Mange av disse har fortalt om overraskende positive opplevelser. De har brukt både friminutt og timer til å diskutere norskfaglige begreper, egne meninger og gjort seg opp tanker om hvilke tema som er relevante for dem å lese om. De har også blitt flinkere til å sette ord på hva de mener er gode og mindre gode bøker, og de er ganske tydelige på hva som kreves for at en bok skal være bra.
Hvordan løste dere fordelingen av bøker?
Vi var heldige og få nok bøker slik at den ene klassen kunne lese en bok hver, mens den andre jobbet med andre fag. Det krevde bare at vi måtte planlegge slik at klassene hadde hver sine lesetimer på skolen. Det som var litt vanskelig med det, var dersom noen gjerne ville ha dem med hjem og lese mer. Da krevde det at de husket å ta med boken tilbake dagen etter. Fordelen med dette var at det stort sett var flere som leste samme bok, og det ble utgangspunktet for gode samtaler.
Hvis du skal trekke frem én grunn: hvorfor bør man søke om å delta som kritikerklasse?
Elevene opplever at man får være med på noe ekte og skrive til ekte mennesker. De opplever at de må begrunne meningene sine og at deres mening betyr noe. De blir nødt til å ta stilling til noe, og de må skrive forståelig og kjenne sin mottaker.
Hva er ditt viktigste tips til neste års kritikerklasse-lærere?
Sett av nok tid og lag gode rutiner for lesing på skolen. Det krever en del struktur, og man må sette av MYE tid i starten til motivasjon, utholdenhet og nysgjerrighet.
Ville du meldt på klassen din på nytt?
Absolutt. Så lenge det er en klasse jeg er mye sammen med slik at jeg kan sette av all den tiden jeg trenger. Det er også viktig at man kjenner elevene godt og kan tilpasse lesemengden og ikke minst tematikk til den enkelte.
I løpet av høsten 2024 leste elevene i 9B på Vadsø ungdomsskole også de nyeste ungdomsbøkene og anmeldte dem på denboka.no. Vi har snakket med læreren deres, Morten, og hørt hva han mener må til fra lærernes side for å gjennomføre jobben som kritikerklasse.
Hva har du gjort for å få elevene til å lese og skrive så mye som de har gjort i høst?
Vi la opp til korte økter i norsktimene der de fikk bruke 15 – 20 minutter på å lese og skrive, vi snakket litt om forskjellig type litteratur, og at de nå skulle få lese nye bøker som de kunne komme med sine tanker om. Snakket også om hvordan bøker kunne oppfattes forskjellig av forskjellige personer og de som leste samme boka snakket om dette, og hjalp hverandre i skrivinga. Så var det også veldig motiverende, men samtidig litt skummelt å se sine egne tanker om ei bok bli publisert på nettet. Da måtte de også ta det mer seriøst og flere elever kjente da på en litt annen viktighet enn om de bare skulle skrive en tekst som læreren skulle lese. Ved vår skole var det tre klasser som leste så de hadde heller ikke veldig lang tid på å bli ferdig med ei bok, og når elevene visste at de hadde begrenset tid så ble det enklere å få dem til å gjennomføre både lesinga og skrivinga. Vi har også laget bokplakater som skal henges opp på biblioteket med en liten omtale av hver enkelt bok vi har lest i høst.
Hvordan klarte du å få med deg hele klassen på dette prosjektet?
I starten var det litt frivillig tvang, men da vi kom i gang med prosjektet var det flere elever som syntes det var både spennende og artig, og det som nok gjorde at de etter hvert syntes det var greit å jobbe med var at de kunne få komme med sine tanker om boka uten at det ble vurdert. De kunne få si akkurat det de ville og de kunne få være så kritiske de ville uten at de måtte få en karakter på det.
Hvordan løste du det med elever med lite lesetrening eller andre utfordringer?
I og med jeg kjenner mine elevers leseferdigheter tildelte jeg dem bøker første gang og passet på at lesesvake elever og elever med et annet morsmål enn norsk fikk lettere bøker, eller billedbøker å lese og det hjalp veldig på deres opplevelse av prosjektet.
Hvordan opplevde du elevens motivasjon for å lese hele ungdomsromaner?
I begynnelsen av det tidvis lav motivasjon og elevene begynte med å se på sidetall og skriftstørrelse, og om det var mye bilder før de valgte seg en bok. Det var også flere som var negative til å lese bøker på nynorsk. Dette forandret seg etter hvert som de fant ut at det var innholdet som gjorde om boka var bra eller ikke, og at korte bøker kunne være kjedelige mens lengre bøker kunne være spennende og vanskelige å legge fra seg. Det var også flere elever som fikk et helt annet syn på nynorsk, og noen valgte kun bøker på nynorsk fordi det ikke var så vanskelig som de trodde og for at de så nytteverdien av å lese nynorske bøker med tanke på eget arbeid seinere med nynorsk.
Har Uprisen-deltakelsen noen effekt på skolearbeidet forøvrig?
Jeg synes at flere elever har blitt bedre til å lese også i andre fag. De leser med litt andre øyne. I skriftlige tekster har flere av de sterkere elevene begynt å skrive med et mer levende språk fordi de så hvor mye språklige virkemidler hadde å si for om ei bok er bra eller ikke.
Hvordan løste dere fordelingen av bøker?
I starten ble elevene tildelt ei bok, men etter hvert som vi skulle lese bok to og tre så fikk de velge mer fritt. Da snakket de gjerne sammen om bøkene før de valgte, og her gikk det på tema og om bøkene passet best til gutter eller jenter.
Hvis du skal trekke frem én grunn: hvorfor bør man søke om å delta som kritikerklasse i Uprisen?
For å få dagens ungdom til å bli interessert i å lese bøker.
Hva er ditt viktigste tips til neste års kritikerklasse-lærere?
Snakk om den positive effekten det gir ved å lese bøker, og trekk frem at elevene får lov å være kritiske hvis de vil. Det er ingen fasit på den anmeldelsen de skal skrive. De kan komme med egne tanker og meninger og det er lov.
Ville du meldt på klassen din på nytt?
Ja! Helt klart.
Høsten 2024 deltok en gruppe 9. trinnselever ved Averøy ungdomsskole i Møre og Romsdal som kritikerklasse i Uprisen. Det var skolebibliotekar og biblioteksjef på Averøy bibliotek, Merete Bratsberg Aae, som fikk lærerne til å melde på gruppa. Gjennom prosjektet bidro hun som støtte og pådriver. Vi tok en prat med henne for å høre hvordan (skole)bibliotekaren kan bidra til at elevene og lærerne for best mulig utbytte av Uprisen.
Hva har din rolle i Uprisen-samarbeidet vært?
Det var jeg som tok initiativet. Jeg er fersk i jobben og hadde ikke vært med på Uprisen før, selv om skolen har deltatt før. Jeg gikk til 8. trinn i vår og presenterte Uprisen og spurte om de ville være med. Det var det en guttegjeng og noen spredte andre som ville være med. De kom ikke fra samme klasse, så vi fikk gjøre det slik at gruppa bestod av elever fra de tre parallelle klassene på 9. trinn. Det ble positivt at de ikke var så mange i Uprisen, at de føler seg litt utvalgt til dette. Vi serverte kjeks, saft og kakao en del av mandagene.
Hvordan tenker du skolebibliotekaren kan bidra for å utnytte det potensialet som ligger i Uprisen?
Jeg er på skolebiblioteket bare på mandager. Dermed ble det læreren som stod for det meste av arbeidet. Gruppa var på skolebiblioteket en halv time hver mandag, men leste ellers i uka også. Jeg har tatt imot bøkene vi fikk, lagt dem inn i systemet, stilt dem ut, sørga for utlån og innlevering, sikra meg ekstra eksemplar fra kulturfondkasser på folkebiblioteket. Jeg har dessuten lest veldig mange av bøkene og skrevet korte omtaler av dem på Instagram. Jeg har også lagt ut en del innlegg på skolebibliotekets Instagramkonto.
Nå driver jeg deling av lenker om Uprisen-prosjektet og deler fra folkebibliotekets kanaler i tillegg til skolebiblioteket. Jeg har også framsnakka dette arbeidet i møter for lærerne og for andre jeg er i kontakt med.
Har Uprisen gjort at kontakten mellom biblioteket og lærere har blitt bedre?
Læreren og jeg har blitt mye mer kjent med hverandre gjennom dette arbeidet, og vi har snakka sammen om bøkene og det gjorde oss begge mer nysgjerrige på dem. Det har vært fantastisk. Et slikt fellesskap trenger jeg. Jeg trur også at kritikerklassen og lærerens kjennskap til bøkene har ført til at tXt-heftet har blitt brukt mer i år. Altså at de elevene som ikke var med i kritikergruppa, har lest mange utdrag og lagt inn kommentarer. Gøy når noen elever i hver klasse hadde lest hele romaner. Det gir lesinga mer mening og aktualitet, når man kan vise til en nettside, et organisert system, en kåring og så videre. Dette pågår akkurat nå og er viktig!
Vi planlegger å lage en fortsettelse av bokklubben (som vi har kalt gruppa som var med i Uprisen), men appellere til de som vil lese uten at det er et spesielt prosjekt. Vi vil la dem lese samme bok i grupper på 4 (ut fra den fine boksamlinga vi har med 2024-bøker). Da kan vi få til diskusjoner.
Vi skal oppsummere arbeidet til alle lærerne ved skolen, fysisk i møte og på den digitale infoskjermen.
Til slutt, hvordan kan andre bibliotek bruke Uprisen i sitt formidlingsarbeid?
De er kanskje ikke klar over alle anmeldelsene som ligger på Denboka. De kan lenkes til. Jeg kommer i alle fall til å følge med på dem til neste år, når vi ikke er med sjøl. Bibliotekarer kan bli kjent med de nye ungdomsbøkene på en kjapp måte og se hva ungdom sjøl mener. Dette kan brukes til utstillinger, til å dele på nett og til å presentere for skoleklasser når de kommer på besøk.