Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2026: Lesing som nøkkel til arbeid og inkludering

Gode leseferdigheter er avgjørende for å komme i jobb, mestre arbeidsoppgaver og delta i samfunnet. I dag sliter 15 % av den voksne befolkningen med å forstå enkle tekster, noe som skaper store barrierer for inkludering i arbeidslivet og øker risikoen for utenforskap.

Stiftelsen LESE er kultursektorens nasjonale lesesenter, med 50 års erfaring i å utvikle lesefremmende tiltak. Vi mener at regjeringens leseløft må inkludere voksne og arbeidslivet, ikke bare barn og skole. Lesing er en forutsetning for demokratisk deltakelse, kompetanseutvikling og et trygt, inkluderende arbeidsliv.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets framhever at de vil «skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidssliv» og «bidra til god integrering og til at invandrer med oppholdstillatelse deltar i arbeidslivet». En satsning på lesing vil kunne løse viktige utfordringer innen begge disse områdene. Vårt hovedanliggende er å be komiteen legge inn merknader om en slik lesesatsning under aktuelle poster i budsjettet. I tillegg foreslår vi en merknad til arbeids- og inkluderingsbudsjettet som helhet.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til Regjeringens nye leseløft som skal igangsettes i 2026 og mener at vi ikke har tid til å vente på at en ny generasjon skal få bedre leseferdigheter. Et lesende folk er en forutsetning for det norske demokratiet, bidrar til den norske totalberedskapen og burde følgelig være på alle departementers agenda.

Foreslåtte bevilgninger og tiltak

634, post 70, 76 og 78 – Arbeidsmarkedstiltak:
Forslag: Bevilg 3 mill. kr årlig i fire år til et nasjonalt leseløft i arbeidslivet, utviklet av LO, Spekter, Forfatterforbundet og Stiftelsen LESE. Lesing er avgjørende for inkludering, kompetanse og sikkerhet i arbeidslivet.
672, post 60 – Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:
Forslag: Utvid rammen med 10 mill. kr og åpne for leselystprosjekter som del av integreringsarbeidet. Lesing styrker språk, deltakelse og tilhørighet.
Generell merknad til budsjettet:
Lesing må ses som en del av totalberedskapen og demokratibyggingen. Vi kan ikke vente på neste generasjon – voksne må inkluderes i leseløftet nå.

Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak: Post 70 Forsøk med ungdomsprogramytelse, Post 76 Tiltak for arbeidssøkere og Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Budsjettforslaget nevner at den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal styrkes, spesielt for unge. Regjeringen viderefører et forsøk med arbeidsrettede ungdomsprogram, som samlet sett er anslått å koste 172 millioner kroner i nettoutgifter i 2026. Bevilgningen ses i sammenheng med generell kompetanseheving for arbeidssøkere og tilskudd rettet mot personer med funksjonsnedsettelse.

Som det framkommer av PIAAC-undersøkelsen har omtrent 525 000 personer i Norge mellom 16 og 65 år svake leseferdigheter. Dette medfører at de kan ha vansker må forstå arbeidsinstrukser, sikkerhetsrutiner og dokumentasjon. Det øker risikoen for feil, lavere produktivitet og gir behov for tettere oppfølging. For de fleste vil det også begrense muligheten til å delta i opplæring og kompetanseutvikling.

LO, Spekter, Forfatterforbundet og Stiftelsen LESE har gått sammen om å utvikle et leseløft for arbeidslivet. Vi mener at innsatsen for leseferdighet og leselyst blant barn må suppleres med tilsvarende tiltak for voksne. Både demokratideltakelse, motstand mot desinformasjon og et velfungerende arbeidsliv må sikres kontinuerlig. Skal vi heve lesekompetansen til voksne arbeidstakere, trenger de til tilgang til en bredde av litteratur og litteraturopplevelser.

Forslag:

Flertallet viser til at svake leseferdigheter kan være en betydelige barriere både for å komme inn på arbeidsmarkedet og for å fungere i arbeidslivet. Arbeids- og sosialkomiteen ber om leseprosjekter vil inngå som del av det arbeidsrettede ungdomsprogrammet. I tillegg ber komiteen om at følgende forslag fremmes: en bevilgning på 3 millioner per år i 4 år til et leseløft i arbeidslivet.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: Post 60

Stiftelsen LESE har gode erfaringer gjennom samtlige av sine prosjekter, men kanskje særlig prosjektene Bokprat, Ryddetid, Krysspunkt og Les og lek, samt de tre litteraturprisene Bokslukerprisen, Uprisen og Ungdommens kritikerpris, som viser at leseprosjekter kan ha en utjevnende effekt på sosiale forskjeller og dermed hindre utenforskap. Vi ser at når barn i barnehage, SFO eller skole får en felles opplevelse og referanseramme gjennom litteraturen, og har veiledede samtaler om litteratur, bedres det psyko-sosial miljøet, skapes et uenighetsrom der en lytter til hverandres ulike perspektiver, og selvsagt styrkes også den enkeltes språkferdigheter både muntlig og skriftlig.

Tilskuddsordningen under opplæring og samfunnskunnskap for voksne innvandrere burde i større grad åpne for regionale og nasjonale prosjekter som handler om lesing og litteratur. Dette er prosjekter som treffer på alle tilskuddsordningens målparagrafer og i tillegg kan bidra til den nasjonale lesesatsningen. Vi foreslår at dette tas inn som permanent del av ordningen.

Forslag:

Flertallet viser til regjeringens fornyede satsning på lesing og på leseprosjekter som sosialt utjevnende integreringstiltak. Arbeids- og sosialkomiteen ber om at rammen for tilskuddsordningen utvides med 10 millioner og at leselysttiltak inkluderes i ordningen som del av den nasjonale lesesatsningen.