Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2026: Kultursektoren må med – hvis vi skal lykkes med leseløftet.
Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen – Statsbudsjettet 2026: Kultursektoren må med – hvis vi skal lykkes med leseløftet.
Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen – Statsbudsjettet 2026: Kultursektoren må med – hvis vi skal lykkes med leseløftet.
Regjeringen har lansert en leselyststrategi og varslet et nasjonalt leseløft. Dette er gledelig og nødvendig. Samtidig ser vi at hovedvekten av midlene kanaliseres gjennom Kunnskapsdepartementet. Det gir et signal om at lesing først og fremst er et pedagogisk virkemiddel – ikke en kulturell verdi i seg selv.
Vi minner om at leselysten, gleden og nysgjerrigheten for litteratur først og fremst vekkes i møte med kultur – ikke med karakterer. Skal vi lykkes med å skape en lesende befolkning, må kultursektoren ha en tydelig og reell rolle i lesesatsingen. I tillegg er det avgjørende at den voksne befolkningen også inkluderes, for egen del, men også som lesende rollemodeller.
Vi støtter regjeringens ambisjon om å gjøre norske barn og unge til verdens beste lesere. Men det krever at hele litteraturfeltet, fra forfattere, oversettere, illustratører og forlag til bibliotek, bokhandlere, litteraturhus og organisasjoner, får rammer og ressurser til å bidra.
Stiftelsen LESE har i til sammen 50 år arbeidet med å gjøre litteratur tilgjengelig for alle, uavhengig av leseferdigheter, og har utviklet tiltak som når bredt, men også målrettet mot grupper som ofte faller utenfor. Vi har erfaring med å skape leselyst i skolen, men også gjennom samarbeid med bibliotek, barnehager, helsestasjoner og frivillige aktører, arenaer der lesing ikke er knyttet til prestasjon, men til opplevelse og fellesskap.
Kapittel 846, post 63 Tverrsektorielt tilskot til førebyggjande tiltak for barn og unge
Bokstart er et lavterskeltiltak med høy samfunnsøkonomisk gevinst, som svarer direkte på regjeringens mål om tidlig og forebyggende innsats for barn og unge, samtidig som den også svarer ut regjeringens lesesatsing. Flere har etterlyst en lesesatsing også for voksne, og barnas omsorgspersoner spiller en avgjørende rolle i Bokstart.
Ved å fremme høytlesing fra tidlig alder styrker vi barns språkutvikling, reduserer behovet for senere tiltak og legger grunnlaget for læring og deltakelse. Samarbeidet mellom hjem, helsestasjon, bibliotek og barnehage gjør det mulig å nå alle barn – også de som ikke går i barnehage.
Bokstart er fleksibelt og lokalt forankret, og passer derfor godt inn i en tilskuddsordning som skal gi kommunene større handlingsrom og stimulere til innovasjon. Med kontakt med over 90 kommuner og et etablert nasjonalt nettverk, er Stiftelsen LESE klare til å skalere Bokstart som en del av regjeringens helhetlige innsats for å sikre gode oppvekstsvilkår og forebygge utenforskap, samt bidra til økt leselyst for alle.
Forslag:
Flertallet viser til at Bokstart er et inkluderende lavterskeltiltak som styrker barnas språkutvikling og trygger foreldrene i barnas språk- og identitetsutvikling. Tiltaket bygger på samarbeid mellom hjem, helsestasjon, bibliotek og barnehage, og er godt egnet for programfinansiering i den nye tverrsektorielle tilskuddsordningen. Komiteen ber om at Bokstart blir et satsingsområde i ordningen fra 2026, og foreslår at det settes av 20 millioner kroner årlig til nasjonal gjennomføring og at Stiftelsen LESE får et koordinerende ansvar.
Kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Stiftelsen LESE registrerer forslaget om å overføre forvaltningen av tilskudd til lesefremmende aktører fra Nasjonalbiblioteket til Kulturdirektoratet. Vi mener det er avgjørende at en slik overføring ikke svekker det faglige og strategiske arbeidet med lesing i Norge.
Lesing er både en kultur- og kunnskapsoppgave, og krever tett samspill mellom sektorer. Dersom Kulturdirektoratet overtar ansvaret, må det sikres at lesefeltet fortsatt prioriteres, og at aktører som Stiftelsen LESE får forutsigbare rammer og faglig oppfølging. Det er viktig at overgangen ikke fragmenterer arbeidet med lesing, men tvert imot styrker den helhetlige innsatsen for å bygge en lesende befolkning.
Kapittel 352. Nedsatt funksjonsevne, Post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet
Studier viser at en av tre voksne strever med å få med seg innholdet i en vanlig tekst. Det er et problem for den enkelte og en stor utfordring for samfunnet. Mange med leseutfordringer har nedsatt funksjonsevne, enten det gjelder syn eller kognitive evner. Stiftelsen LESE og Biblioteket for tilrettelagt litteratur er aktører som arbeider med universell utforming og økt tilgjengelighet av litteratur for disse gruppene, men de kan ikke dra lasset alene. Det burde opprettes en søknadsordning for norske forlag eller aktuelle interesseorganisasjoner som ønsker å utgi eller formidle bøker for denne målgruppen.
Forslag til merknad:
Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og ønsker at en lesesatsning i Norge i større grad skal inkludere grupper med nedsatt funksjonsevne. Familie- og kulturkomiteen ber om at Post 71 utvides til å omfatte en søknadsordning for norske forlag og interesseorganisasjoner som ønsker å utgi eller formidle bøker for denne målgruppen.