Juni: Rabalder deler likt
I Balders familie er det viktig at alt deles likt. Heeeelt likt. For eksempel sjekker de at alle har like mange popkorn i bollen på lørdager.
Nå har Balder bursdag, og da må også kakestykkene være heelt like. Faktisk sier mamma og pappa at ingen får bursdagskake hvis ikke stykkene er nøyaktig like store.
Men da klikker det for Balder, og han blir RABALDER …
Bla i boka:
Heng opp plakater med bilder fra boka:
Aktiviteter
-
Opplegg til lesestund
Les sammen med barna, se på bildene og snakk om det som skjer!
Opplegg til lesestund finner du her.
Opplegget er laget av Toril Hægeland, universitetslektor ved OsloMet.
-
Kommandolek – se video
Lek en kommandolek med kommandoer som er hentet fra Rabalder deler likt!
Se video for forklaring. -
Tegn med begge hender
Hvorfor skal den ene hånden være den eneste som tegner? «Liktig er viktig!» sier Rabalder. Nå skal begge hendene tegne samtidig!
Slik gjør du:
- Tape arket fast i bordet så det ikke sklir.
- Hold en blyant eller tusj i hver hånd og start midt på arket. Prøv å tegne den samme tegningen, så det blir speilvendte tegninger. For eksempel en sommerfugl med like vinger på hver side. Eller bare masse former og kruseduller.
- Fargelegg tegningen etterpå. Ser du et dyr eller noe annet i tegningen din?
- Når du er ferdig kan du signere kunstverket (med begge hender!).
Du trenger:
- Malerteip (som løsner lett fra både bordet og papiret)
- Fargeblyanter/tusj
- Papir
TIPS: Lag en kunstutstilling med alle tegningene.
Dette trenger du:
Slik gjør du:
Opplegg og foto: Kunst i Skolen.
-
Stein, saks, papir – som lag. Se video
Lek Stein, saks, papir som lag. Se video for forklaring!
-
Pynt og del en kake
I boka blir Balder til «Rabalder» når de skal dele bursdagskaken helt likt i familien. Til slutt ender Rabalder opp med å spise hele kaka selv! Å dele en kake rettferdig kan være vanskelig, og noen ganger er det også helt umulig …
Øv dere på å dele rettferdig. Kanskje må dere finne på noe lurt for å få det til?
- Papirkake: Lag en collagekake i papir/papp. Bruk utskriftsmalen til papirkake, tegn og del opp stykker.
- Bløtkake: Pynt en kake og del den i akkurat like mange stykker som dere er i deres gruppe på AKS/SFO. Pynt rettferdig så alle får like mye pynt. Eller pynt slik at det blir urettferdig …
Du trenger:
Til papirkake:
- Utskriftsmal: papirkake
- Papir
- Fargeblyanter/tusj
- Saks
- Eventuelt til collage: farget papir, saks og limstift
Til bløtkake:
- Kakebunn
- Kremfløte som piskes til krem
- Fyll (f.eks syltetøy, banan og eggekrem)
- Geletopper, bær eller annet til pynt
- Kniv og kakespade
Tips:
Mål opp kaken for å få nøyaktig like stykker med lik pynt. Dere kan bruke målebånd, linjal, hyssing, passer eller gradskive. Lag gjerne papirkaker først for å øve på oppdeling og pynting. Deretter kan dere pynte og dele den spiselige kaken slik at det blir likt.Slik gjør du:
Opplegg og foto: Kunst i Skolen.
-
Fargelotteriet
Dette er en tegnelek som kan vise hvordan man kan ha ulikt utgangspunkt, privilegier, flaks eller uflaks på en måte barna forstår.
Du trenger:
- Blyant
- Tusj
- Fargeblyanter
- Maling
- Papir
- Boka «Rabalder deler likt»
Slik gjør du:
- Gi elevene i oppgave å tegne en fargerik(!) dyrehage med dyr som slippes fri.
- Del elevene i tre til fem grupper. Hver gruppe trekker en lapp der det står hva de får utdelt av tegne og malesaker. Bruk det dere har tilgjengelig av blyanter og farger, men sørg for at noen får bare gråblyant, sort/hvitt eller bare én farge mens andre får alle fargene å tegne med. Det kan for eksempel stå dette på lappene: (1) gråblyant, (2) sort og hvit tusj, (3) gul fargeblyant, (4) primærfargene (blå, gul og rød), (5) ALLE farger.
- Tegn og snakk sammen: Sitt sammen mens dere tegner og maler, og snakk sammen. Hvorfor fikk noen grupper tegne eller male med mange farger, mens noen bare fikk en gråblyant? Hva gjør det å ha ulikt utgangspunkt med mulighetene våre?
TIPS:
Dere kan også snakke om hvordan man kan prøve å tegne ulike farger med skravering og ulikt trykk på blyanten, eller om hvordan man kan blande farger av primærfargene. Hvordan føles det å ha fått alle fargene og hvordan føles det å ha fått «mindre flaks enn naboen»?
Sammenlign tegningene deres etterpå og reflekter. «Liktig er viktig!» – som Rabalder sier – eller kanskje ikke alltid …?
Slik gjør du:
Opplegg og foto: Kunst i Skolen.
-
Lag og spill memospill
arna til å se etter og «herme» etter tegningene i boka. Hvordan har illustratøren tegnet de forskjellige tingene?
For å kunne spille spillet må dere lage to og to par med kort.
Som forside kan dere bruke malen: Memospill-forside
Som bakside til spillet kan dere bruke malen: Memospill-baksideDu trenger:
- Tegnesaker
- Saks
- Papir
- Kartong, papp eller tykt papir
- Limstift
TIPS:
– To og to går sammen og tegner utvalgte tegninger fra boka, på hvert sitt kort, som danner kortpar til spillet. For eksempel kan en eldre elev tegne og en yngre elev fargelegge et kortpar. Dere kan også bruke matpapir til overføringstegning, og tegningene kan klippes ut og limes på tykkere papir eller papp.
– Istedenfor tegninger inspirert av boka, kan dere bruke utvalgte ord hentet fra boka. Velg noen ord, skriv ordet på norsk på ett kort, og det samme ordet på et annet valgt språk på det andre kortet. Slik danner de et språkpar.
– Lag en egen boks til spillet. Memospill-tidsskriftsamler-rygg kan skrives ut og limes på for eksempel en tidsskriftssamler.
SPILLEREGLER: Her finner du spilleregler til spillet memo (PDF).
Opplegg og foto: Kunst i Skolen.
Kunst å bli inspirert av
-
Pushwagner, som er kunstnernavnet til Terje Brofos (1940-2018).
Bli kjent med den spennende norske kunstneren Pushwagner og la dere inspirere av kunstverket «En dag i familien Manns liv».
Om kunstneren
Pushwagner var opptatt av rettferdighet fra en litt annen synsvinkel enn i boka: nemlig mulighetene vi har til å ikke være lik alle andre. Han tegnet tusenvis av mennesker som ser nøyaktig like ut, bor i like blokker, kjører like biler og spiser den samme maten. Menneskene i Pushwagners bilder oppfører seg ofte robotaktig. De følger regler og vaner uten å tenke seg om, nesten som maur i en maurtue. Han ville kanskje vise oss hvor skummelt det ville vært hvis verden ble sånn at alle gjør det samme hver dag uten å tenke selv?
Tegningene er fulle av bittesmå detaljer – tusenvis av små vinduer, biler og mennesker. Når du ser på bildene, kan du nesten føle hvor travelt og masete det er i den store byen til familien Mann. Det er grått og litt trist, men også utrolig spennende å studere!
(Tips: Dersom du opplever visningsproblemer på Nasjonalmuseets nettsider kan du gå her og så skrive tittelen på verket «En dag i familien Manns liv» i søkefeltet.)
Samtalepunkter til Pushwagners bilder:
- Er det rettferdig at alle må være helt like?
- Hvis alle får nøyaktig det samme, men ingen får lov til å være seg selv – er det da et godt samfunn?
Mer om kunstneren
Pushwagner ble født i Oslo og het altså egentlig Terje Brofos, men fordi han syntes Terje var litt kjedelig, fant han på det fengende kunstnernavnet Hariton Pushwagner.
«Soft City», «En dag i familien Manns liv» og «Apokalypse» er blant de mest kjente kunstverkene hans. Pushwagner regnes som en av Norges viktigste samtidskunstnere. Han lagde kunst i over 40 år, og levde en stund som hjemløs, før han ble berømt. Pushwagner tilhører kunstperioden postmodernisme. Han var inspirert av popkunst. Stilen hans er fargerik og lett å kjenne igjen.
Les mer om Pushwagner i Lille norske leksikon her.
Opplegg og foto: Kunst i Skolen.
