Hopp til innhold

Boktips: «Nils non grata»

Når man først har begynt å lyve om hvem man er, er det egentlig mulig å fortelle sannheten?

Foto: Agnete Brun.

Etter å ha flyttet fra by til by en rekke ganger, har Nils oppdaget at alle skoleklasser egentlig er ganske like. Uansett hvor han og moren bosetter seg, er det alltid noen i klassen som er populære, mens andre ikke blir likt, samme hva de gjør.

Men nå, på den åttende skolen, skal det bli annerledes. Denne gangen skal han bli en av de populære!

 «Jeg reiser meg og ser utover klassen, og så gjør jeg det jeg lovte mamma å ikke gjøre: ‘Nils Hansen, ny på skolen, har gått på syv skoler før dette. Spiller tennis og samler på utgåtte edelstener fra Jotunheimen’.»

Nils bestemmer seg for å si det han tror folk vil høre, enten det er sant eller ei. Han fremstiller seg som en original og interessant fyr, og finner på grensesprengende påfunn for å vise alle at han er en det er verdt å følge med på.

Det eneste problemet er at det han sier ikke er sant, og at påfunnene hans raskt ender opp med å skape store problemer for alle de andre i klassen.

«Lyving kan føre til uante konsekvenser, sier mamma.»

Ganske snart blir han ikke bare upopulær: Han blir Nils non grata – så langt ned på den sosiale rangstigen at det kanskje er best om de flytter videre til neste skole først som sist.

For når man først har begynt å lyve om hvem man er, er det egentlig mulig å fortelle sannheten?

«Nils non grata» er en humoristisk og spennende roman om å finne sin plass i en gruppe, og alt man er villig til å gjøre når det hele går galt. Boka er skrevet i et klart og levende språk med mye dialog. Den har et luftig oppsett og godt lesedriv. Handlingen er tydelig og har et oversiktlig persongalleri.

Boka anbefales for lesere på mellomtrinnet, men kan også treffe både litt yngre og mye eldre lesere.