Lek er grunnleggende for barns utvikling og læring

Regjeringens varslede endringer for de første skoleårene peker i en retning mange har etterlyst lenge: mer lek, mindre detaljstyring og en pedagogikk som tar utgangspunkt i hvordan barn faktisk lærer. Hvis målet er å skape trygge, motiverte og læregladebarn, er dette et viktig signal.

I dag vet vi at barn lærer språk, fortelling, fantasi og begreper gjennom lek. Vi vet også at leseglede er noe som bygges over tid, gjennom positive møter med bøker og historier. Derfor er det gledelig at regjeringen vil se skole, lek og læring i sammenheng. Nå gjelder det å sørge for at lesingen blir en naturlig del av denne utviklingen.

I Stiftelsen LESE har vi allerede utviklet tiltak som gjør nettopp dette.

«Les og lek» kobler litteratur, høytlesing, kreativitet og lek på barnas premisser. Barn møter bøker gjennom utforsking, samtaler og aktiviteter som bygger videre på litterære opplevelser. Lesing blir ikke noe som kommer i tillegg til leken. Lesing blir en del av leken.

Samtidig arbeider vi med «Bokstart barnehage», som bygger bro mellom hjem, barnehage og senere skole. Gjennom bøker, høytlesing og samarbeid med foreldre og ansatte styrkes barnas språk og leselyst lenge før de møter krav om leseopplæring.

Det er nettopp denne sammenhengen som er interessant nå.

Fellesskoleutvalget peker på at «lek er grunnleggende for barns utvikling og læring», og understreker at de yngste barna trenger en skoledag som veksler mellom læring, lek og aktivitet. Nettopp derfor mener vi at regjeringens varslede satsing bør bygge på tiltak som allerede forener lesing og lek i praksis. Gjennom «Les og lek» og «Bokstart barnehage» har vi utviklet metoder som skaper leselyst på barnas premisser og bygger en rød tråd mellom hjem, barnehage, skole og SFO.

Når regjeringen ønsker en mer helhetlig overgang mellom barnehage, skole og SFO, trenger vi tiltak som allerede bygger på de samme prinsippene. Våre tiltak tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, lek og lyst til å utforske.

Ikke minst er dette tiltak som allerede finnes.

I en situasjon hvor myndighetene selv peker på korte tidsfrister og behov for raske løsninger, bør det være interessant å se på modeller som er utviklet, utprøvd og etterspurt i praksis. Vi trenger ikke starte med blanke ark.

Lesekrisen i Norge handler ikke først og fremst om manglende leseopplæring. Den handler om manglende leselyst. Derfor må vi satse på arenaene der lesegleden skapes. I barnehagen. På SFO. I de første skoleårene. I møtet mellom lek, språk og litteratur.

Da bygger vi ikke bare leseferdigheter. Vi bygger leselyst, leseglede og en varig lesekultur som følger barna gjennom livet. Dette er en investering vi ikke har råd til å la være å gjøre.