Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027: Familie- og kulturkomiteen
Statsbudsjettet 2027 – Fra lesekrise til leseløft: Kulturpolitikken må investere i lesing gjennom hele livet.
Statsbudsjettet 2027 – Fra lesekrise til leseløft: Kulturpolitikken må investere i lesing gjennom hele livet.
Helene Voldner, Anne Schiøtz, Susanne Kaluza, Vibeke Røgler, Silje Bråthen og Ingvild Herzog.
Stiftelsen LESE er kultursektorens nasjonale lesesenter og en av landets største lesefremmende organisasjoner. Gjennom samarbeid med bibliotek, barnehager, skoler, frivillighet og arbeidsliv driver vi lesetiltak over hele landet.
Norge står i en dokumentert lesekrise. PISA 2025 viser at 34 prosent av norske 15-åringer leser under nivå 2, mens PIAAC 2 viser at 15 prosent av voksne har leseferdigheter på nivå 1 eller lavere. Lesekrisen berører utdanning, arbeidsliv, demokrati, kultur og folkehelse, og krever tiltak gjennom hele livsløpet.
Lesekrisen kan ikke løses gjennom skolen alene. Leselyst utvikles gjennom tilgang til bøker, bibliotek, litteraturformidling og sterke lesefellesskap i hele landet. Når stadig flere barn, unge og voksne leser mindre, må kulturpolitikken være en del av løsningen. Bibliotek, lesefremmende organisasjoner og litteraturfeltet er avgjørende for å bygge en lesende befolkning. Lesing er derfor ikke bare et kunnskaps- og utdanningspolitisk spørsmål, men et sentralt kulturpolitisk ansvar.
Familie- og kulturkomiteen bør prioritere følgende tiltak i budsjettbehandlingen:
Lesekrisen krever en langt sterkere satsing på lesing som kulturpolitisk innsatsområde. Stiftelsen LESE ber komiteen prioritere lesefremmende organisasjoner, litteraturtilgang, Bokstart og et nasjonalt leseløft for voksne.
Regjeringen har foreslått en økning i driftstilskuddet til Stiftelsen LESE på om lag 2,9 prosent. Dette kompenserer ikke for den samlede pris- og lønnsveksten organisasjonen møter og gir i praksis redusert handlingsrom.
Stiftelsen LESE skal følge opp regjeringens leselyststrategi, men møter økte kostnader til lokaler, lønn, drift og distribusjon, samtidig som etterspørselen etter tiltak øker.
Konsekvensene er allerede merkbare. Vi har måttet redusere opplag og sidetall i publikasjoner, begrense antall deltakere i populære tiltak og i enkelte tilfeller erstatte fysiske aktiviteter med digitale løsninger som gir svakere effekt og færre påmeldte.
Komiteen bør derfor styrke bevilgningene til lesefremmende organisasjoner slik at satsingen på leselyst og lesekultur står i forhold til ambisjonene i regjeringens lesepolitikk.
Lesing skapes ikke bare i klasserommet. Lesing utvikles i hjemmet, på biblioteket, i lokalmiljøet, i frivilligheten, gjennom litteraturformidling og i arbeidslivet.
Dersom lesekrisen skal løses, må det investeres i hele leserens livsløp. Stiftelsen LESE arbeider derfor med to hovedområder:
Stiftelsen LESE mener det bør prioriteres flere målrettede investeringer i lesing. Også innen Kulturfondets innkjøpsordninger ser vi betydelige udekkede behov. Eksisterende ordninger for skolebibliotek og sakprosa mangler samlet om lag 100 millioner kroner for å dekke alle kvalifiserte søkere og titler. Dette viser at utfordringen ikke først og fremst er mangel på tiltak, men mangel på finansiering av tiltak som allerede virker.
Når barn og unge leser mindre enn før, er tilgang til gode bøker gjennom bibliotek og skolebibliotek et av de mest treffsikre virkemidlene staten rår over. Styrking av slike ordninger vil bidra til økt leselyst, bedre leseferdigheter og større sosial utjevning.
Bibliotekene og skolebibliotekene er en grunnleggende del av den litterære infrastrukturen i Norge. De gir fri tilgang til litteratur, kunnskap og lesefellesskap, uavhengig av økonomi og bakgrunn. Stiftelsen LESE mener det er behov for en ny nasjonal bibliotekstrategi som tydelig kobler bibliotekspolitikken til arbeidet med å styrke leselyst og leseferdigheter.
Samtidig viser erfaringene fra lesefeltet at lesing ikke kan styrkes gjennom skolen alene. Barn som møter lesende voksne hjemme og i nærmiljøet utvikler oftere positive lesevaner. Skal vi lykkes med å skape lesende barn og unge, må vi også bidra til å skape flere lesende voksne.
Tilgang til litteratur er en grunnleggende forutsetning for lesing.
Mange lesere finner ikke litteratur som er tilpasset deres forutsetninger, blant annet personer med funksjonsnedsettelser, lese- og skrivevansker eller norsk som andrespråk.
Stiftelsen LESE utvikler, formidler og tilgjengeliggjør universelle og tilrettelagte bøker, og ser et økende behov for slike utgivelser. Samtidig er tilbudet ikke tilstrekkelig.
Skal alle ha reell tilgang til litteratur og lesefellesskap, må satsingen på universell utforming og tilrettelagt litteratur styrkes.
Den mest lønnsomme investeringen i lesing skjer før barna begynner på skolen.
Bokstart er et dokumentert samarbeid mellom bibliotek, helsestasjoner og barnehager som gir familier tilgang til bøker, leseveiledning og språklig stimulering tidlig i barnets liv.
Bokstart er også et av de mest målrettede virkemidlene for sosial utjevning innen kultur- og oppvekstpolitikken.
Bokstart bidrar til:
Tiltaket svarer direkte på regjeringens mål om tidlig og forebyggende innsats. Likevel mangler fortsatt finansiering til en nasjonal utrulling.
Vi ber komiteen legge til rette for en nasjonal satsing på Bokstart gjennom kap. 846 post 63.
Skal vi lykkes med å styrke leseferdighetene blant barn og unge, trenger vi også lesende foreldre, foresatte og rollemodeller. Lesing er en sosial praksis som skapes i familier, lokalsamfunn og arbeidsliv. Derfor må den nasjonale lesesatsingen omfatte hele befolkningen, ikke bare skoleelever.
PIAAC 2 viser at om lag 15 prosent av den voksne befolkningen har leseferdigheter på nivå 1 eller lavere. Blant voksne som står utenfor arbeid og utdanning er andelen betydelig høyere. Svake leseferdigheter øker risikoen for utenforskap, lav arbeidsmarkedsdeltakelse, svakere helse og redusert demokratisk deltakelse.
Initiativet Leseløft i arbeidslivet bør bli et nasjonalt prosjekt og tilføres finansiering. Selv med knappe ressurser, har vi allerede oppnådd resultater. Vi arbeider meget godt med partene i arbeidslivet, og er i produktivt samspill om gode prosjekter. Vi opplever at det er en økt interesse for lesing. Men skal prosjektet virkelig monne, må nøkkelaktører som Stiftelsen LESE og Norsk Forfattersentrum ha midler til å drifte det. Arbeidsplassen representerer en unik arena for å nå voksne som ikke nødvendigvis oppsøker tradisjonelle litteratur- og kulturtilbud.
Kap. 320 post 74. Komiteen viser til behovet for en bred nasjonal lesesatsing og mener Stiftelsen LESE er en sentral aktør i arbeidet med leselyst og litteraturformidling. Komiteen ber om styrkede rammer til oppfølging av leselyststrategien, nasjonal utrulling av Bokstart og utvikling av Leseløft i arbeidslivet.