Stiftelsen LESE viser til behandlingen av Prop. 41 LS (2025–2026).
Stiftelsen LESE er en ideell organisasjon som arbeider for å skape leselyst og leseglede, fremme leseferdigheter og sikre lik tilgang til litteratur for barn, unge og voksne i hele Norge. Gjennom leselysttiltak, litteraturformidling og utvikling av universelt utformet og tilrettelagt litteratur arbeider vi for å styrke lesingen som grunnlag for læring, deltakelse, livsmestring og demokrati.
Vi støtter målet om å modernisere opphavsrettslovgivningen slik at den fungerer i en digital virkelighet. Samtidig er det avgjørende at endringene ivaretar opphavernes rettigheter og sikrer et bærekraftig grunnlag for framtidig produksjon av norsk litteratur, språk og kultur.
Litteraturpolitikk er også lesepolitikk
For Stiftelsen LESE er det en nær sammenheng mellom opphavsrett, litteraturproduksjon og lesing.
Barn, unge og voksne utvikler leselyst gjennom møter med gode fortellinger, kvalitetslitteratur og et mangfold av litterære uttrykk. Dette forutsetter at det finnes forfattere, illustratører, oversettere og andre opphavere som har mulighet til å skape nytt innhold og motta rimelig betaling for sitt arbeid.
Når digital teknologi og nye markeder endrer vilkårene for skapende arbeid, må lovverket bidra til å sikre at verdiskapingen også kommer opphaverne til gode. Et sterkt opphavsrettsvern er derfor ikke bare kulturpolitikk, men også lesepolitikk.
Betydningen av norsk språk og norsk innhold
Stiftelsen LESE vil særlig understreke betydningen av å sikre produksjonen av norsk kvalitetslitteratur i en tid der stadig mer innhold produseres, distribueres og brukes digitalt.
Norsk språk er et lite språkområde. Dersom opphavernes økonomiske grunnlag svekkes, risikerer vi på sikt mindre mangfold, færre utgivelser og redusert tilgang til litteratur som speiler norske språk, erfaringer og samfunnsforhold.
Dette vil være særlig uheldig for barn og unge, som trenger tilgang til litteratur på eget språk for å utvikle språkforståelse, leselyst og lesekompetanse.
Kunstig intelligens og tekst- og datautvinning
Stiftelsen LESE mener det er viktig at de nye reglene om tekst- og datautvinning praktiseres på en måte som sikrer reell kontroll for rettighetshaverne. Lovverket må være tilstrekkelig transparent til at opphavere kan vite når og hvordan verk brukes.
I en tid der kunstig intelligens i stor grad utvikles gjennom analyse av store mengder tekst, er det avgjørende at opphavernes rettigheter ikke svekkes i praksis. Muligheten til å reservere seg mot bruk av verk må være forståelig, tilgjengelig og reelt gjennomførbar.
Tilgang til litteratur for alle
Stiftelsen LESE vil understreke betydningen av at endringer i åndsverkloven fortsatt legger til rette for god tilgang til litteratur for personer med synsnedsettelser, lesevansker, kognitive utfordringer og andre funksjonsnedsettelser. Et sentralt mål for vår virksomhet er å sikre at alle mennesker får mulighet til å oppleve leseglede, mestring og deltakelse gjennom litteratur, uavhengig av funksjonsevne.
Tilrettelagte formater, universell utforming og tilgjengeliggjøring av litteratur er avgjørende virkemidler for å sikre like muligheter til lesing, læring, deltakelse og livslang mestring. Hensynet til inkludering, likestilling og deltakelse må derfor stå sentralt i den videre utviklingen av regelverket.
For Stiftelsen LESE er dette også et spørsmål om demokrati. Tilgang til litteratur og informasjon er en grunnleggende forutsetning for aktiv samfunnsdeltakelse, kritisk tenkning og livslang læring. Vi oppfordrer derfor komiteen til å sikre at gjennomføringen av de nye reglene ikke svekker adgangen til å utvikle, produsere og distribuere universelt utformet og tilrettelagt litteratur, men tvert imot bidrar til at flere får tilgang til bøker, kunnskap og leseglede.
Avslutning
Lesing er en grunnleggende demokratisk ferdighet. For å sikre framtidens lesere må vi også sikre framtidens forfattere, illustratører, oversettere og andre opphavere.
Stiftelsen LESE mener derfor at gjennomføringen av direktivene må ha som overordnet mål å styrke balansen mellom teknologisk utvikling, tilgang til kunnskap og et bærekraftig grunnlag for skapelsen av ny norsk litteratur. Vern av opphavernes rettigheter er samtidig en investering i leselyst, språk, kultur og demokrati.