Hopp til innhold

Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027: Utdannings- og forskningskomiteen

Prop. 1 S (2026–2027) – Kunnskapsdepartementet.

Lesekrisen krever mer enn opplæring: Styrk leselyst, lesekultur og skolebibliotek.

Trine Skei Grande, Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Helene Voldner, Cathrine Sandnes, Kristine Isaksen, Silje Bråthen og Vibeke Røgler.

Stiftelsen LESE er en ideell, nasjonal stiftelse som arbeider for å styrke leselyst, leseferdigheter og lesekultur blant barn, unge og voksne.

Stiftelsen LESE er positiv til at regjeringen anerkjenner den alvorlige lesekrisen og foreslår flere tiltak for å styrke elevenes leseferdigheter. Samtidig er vi bekymret for at budsjettet i hovedsak retter innsatsen mot leseopplæring, kartlegging og systemutvikling, mens satsingen på leselyst, lesekultur og lesefremmende arenaer er for svak. 

Skal Norge lykkes med å snu utviklingen, er det ikke nok å gjøre barn bedre til å lese. Vi må også gjøre dem mer motivert til å lese. Gode leseopplevelser, tilgang til bøker og lesefellesskap er forutsetninger for at leseferdigheter utvikles og opprettholdes over tid. 

Fellesskoleutvalget peker på at lesetiltakene som allerede er gjennomført kan ha bidratt til å dempe den negative utviklingen i leseferdigheter. Dette viser betydningen av langsiktig og systematisk arbeid for å styrke lesingen i befolkningen. I en tid der lesing er under press, representerer Stiftelsen LESE kultursektorens samlede og langsiktige innsats for å styrke leselyst, lesekompetanse og lesekultur i hele befolkningen. Med ett bein i kultursektoren og ett i kunnskapssektoren har stiftelsen en unik evne til å samle aktører, bygge nettverk og nå bredt ut. Gjennom nasjonale, gratis og inkluderende tiltak bidrar stiftelsen til å omsette politiske mål om økt lesing til konkret aktivitet og deltakelse over hele landet. 

 

Stiftelsen LESEs hovedprioriteringer 

For å styrke innsatsen mot lesekrisen ber Stiftelsen LESE komiteen prioritere følgende: 

  • Styrk og indeksreguler grunnstøtten til lesefremmende organisasjoner under kap. 225 post 75. 
  • Behold dagens separate tilskuddsordninger under kap. 226 post 62. En sammenslåing vil kunne svekke viktige satsinger ved å øke konkurransen om begrensede midler. 
  • Styrk bemannede skolebibliotek som et sentralt virkemiddel for leselyst, lesekultur og leseutvikling. 
  • Øk investeringene i leselyst og lesekultur ved å sikre gratis og nasjonale lesetiltak som når barn og unge uavhengig av bosted, bakgrunn og kommuneøkonomi.

 

  1. Grunn- og prosjekttilskudd til lesefremmende organisasjoner må styrkes

Stiftelsen LESE ser positivt på at kap. 225 post 74, tilskudd til lesefremmende tiltak, foreslås økt fra 10,2 til 13,4 millioner kroner. Ordningen er viktig fordi den stimulerer til utvikling av nye tiltak og gir rom for innovasjon på et område med store utfordringer. Men sett opp mot den reelle lesekrisen burde posten vært ytterligere økt. 

Samtidig videreføres kap. 225 post 75, grunntilskudd til organisasjoner, på samme nominelle nivå som tidligere. I praksis innebærer dette en gradvis svekkelse av ordningen. Når kostnadene øker uten tilsvarende regulering av tilskuddene, reduseres organisasjonenes handlingsrom år for år. 

For Stiftelsen LESE er dette særlig krevende fordi kostnadene til papir, trykk og distribusjon har økt betydelig de siste årene. Tilskuddet har ikke utviklet seg i takt med disse kostnadene. Resultatet er at færre ressurser kan brukes på aktivitetene som når barn og unge. 

Gjennom flere tiår har Stiftelsen LESE erfart at fysiske bøker og antologier er et særlig effektivt virkemiddel for å skape leselyst. Tilbakemeldingene fra lærere og skoler over hele landet er tydelige: Når elevene får egne bøker i hendene, øker både engasjementet og deltakelsen. I perioder hvor økonomien har tvunget fram mer digitale løsninger, har deltakelsen vært lavere. 

Dette er viktig fordi tiltakene våre når om lag en halv million barn og unge hvert år. Dersom tilskuddene svekkes ytterligere, kan konsekvensen bli reduserte opplag og færre deltakere. Det vil særlig ramme barn og unge som ikke har tilgang til bøker og lesefremmende aktiviteter gjennom andre kanaler. 

At tilbudene er gratis og landsdekkende er avgjørende. Det sikrer at barn og unge får tilgang til lesing og litteratur uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk situasjon kommunen har. 

Den treårige tilskuddsordningen gir nødvendig forutsigbarhet og legger til rette for langsiktig planlegging. Når tilskuddene samtidig står stille over tid, får ordningen imidlertid motsatt effekt: Organisasjonenes kjøpekraft svekkes gjennom hele perioden. 

 

Stiftelsen LESE ber derfor komiteen om å: 

  • Indeksregulere kap. 225 post 75 slik at tilskuddene opprettholder sin reelle verdi. 
  • Kompensere for flere år uten regulering. 
  • Styrke grunnstøtten til Stiftelsen LESE som dokumentert når store målgrupper med nasjonale tiltak. 

 

Skal flere barn bli lesere, må organisasjonene som skaper leselyst ha økonomiske rammer som gjør det mulig å videreutvikle og opprettholde tilbudene. 

 

  1. Skolebibliotek må ikke bli salderingspost i en felles tilskuddspott

Regjeringen foreslår å samle tilskuddene til skolebibliotek, fysiske lærebøker og bokinnkjøp til barnehager i én felles ordning under kap. 226 post 62. 

Stiftelsen LESE mener dette er uheldig. De tre ordningene har ulike mål, ulike målgrupper og ulike virkemåter. Dagens modell med separate ordninger har bidratt til målrettede satsinger på hvert område og skapt forutsigbarhet for aktørene. 

Når ordningene samles i én pott, oppstår risikoen for at tiltakene i praksis blir satt opp mot hverandre i konkurranse om de samme midlene. Resultatet kan bli at ingen av områdene får tilstrekkelige ressurser til å nå sine mål. 

Vi er særlig bekymret for konsekvensene for skolebibliotekene. Barn og unge leser mindre enn tidligere, og mange skoler mangler fortsatt gode bibliotektilbud. Nettopp derfor bør satsingen på skolebibliotek styrkes, ikke svekkes. 

 

Stiftelsen LESE ber komiteen om å: 

  • Opprettholde en egen ordning for skolebibliotek.
  • Sikre at satsingen på skolebibliotek ikke reduseres som følge av sammenslåingen. 

 

  1. Bemannede skolebibliotek er avgjørende for å utvikle lesere

Mange av budsjettets tiltak retter seg mot leseferdigheter. Dette er viktig og nødvendig. Men lesekrisen handler også om motivasjon, leselyst, fysiske bøker og tilgang til litterære fellesskap. 

Et skolebibliotek er ikke bare en samling bøker. Det er en pedagogisk ressurs som kan hjelpe elever med å finne riktig bok, oppdage nye sjangre og utvikle gode lesevaner. 

Erfaringene fra Stiftelsen LESEs arbeid viser at barn og unge leser mer når de møter voksne som kan formidle litteratur, inspirere til lesing og følge opp lesing over tid. Bemannede skolebibliotek kan spille en sentral rolle i dette arbeidet. 

Skolebibliotekpolitikken må derfor handle om mer enn innkjøp av bøker og utvikling av lokaler. Den må også omfatte kompetanse og bemanning. 

 

Stiftelsen LESE ber komiteen om å: 

  • Styrke satsingen på bemannede skolebibliotek. 
  • Se skolebibliotek som en sentral del av arbeidet med leselyst og lesekultur. 
  • Sikre at utviklingen av skolebibliotek omfatter både bøker, kompetanse og personale 

 

  1. Lesekrisen kan ikke løses med opplæring alene

Regjeringen foreslår i kap. 226, post 21, en ny satsing på 78 millioner kroner til økt leselyst og bedre leseferdigheter. Flere av tiltakene er viktige og nødvendige. Samtidig går en betydelig del av midlene til systemutvikling, kvalitetsarbeid, kartlegging og støttefunksjoner. 

Dette kan bidra til bedre leseopplæring, men vil alene ikke skape flere lesere. 

Barn blir ikke lesere bare fordi de lærer å lese. De blir lesere fordi de møter bøker som engasjerer dem, voksne som formidler litteratur og lesefellesskap som gjør lesing meningsfullt. Lesing må derfor forstås både som en grunnleggende ferdighet og som en kulturell aktivitet. 

Hvis innsatsen mot lesekrisen i hovedsak rettes mot opplæring og systemtiltak, risikerer vi å overse de faktorene som faktisk får barn til å velge lesing i fritiden og opprettholde gode lesevaner gjennom oppveksten. 

Det er behov for en mer balansert politikk der leselyst, lesekultur og tilgang til litteratur får en tydeligere plass. 

 

Avslutning 

Stiftelsen LESE mener lesekrisen krever en bredere og mer balansert innsats enn det som kommer til uttrykk i budsjettforslaget. Arbeidet med leseferdigheter må kombineres med en sterk og langsiktig satsing på leselyst, lesekultur og tilgang til litteratur. 

Vi oppfordrer komiteen til å styrke lesefremmende organisasjoner, opprettholde egne tilskuddsordninger for skolebibliotek og investere mer i tiltak som får barn og unge til å lese. 

For å skape flere lesere må vi investere både i ferdigheter og leseglede. Først når disse innsatsene virker sammen, kan vi lykkes med å snu den negative utviklingen i barn og unges lesing.