Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027: Kommunal- og forvaltningskomiteen

Stiftelsen LESE er en nasjonal, ideell stiftelse som arbeider for å styrke leselyst, leseferdigheter og lesekultur gjennom hele livsløpet.

Vi ønsker å rette komiteens oppmerksomhet mot lesing som en grunnleggende forutsetning for kompetanse, arbeidsdeltakelse, inkludering og bærekraftig samfunnsutvikling. Lesekrisen er ikke bare en utfordring for skole- og kulturpolitikken. Den påvirker kommunenes oppvekstarbeid, tilgangen på arbeidskraft i distriktene og innbyggernes mulighet til å delta i utdanning, arbeidsliv og lokalsamfunn.

Skal Norge lykkes med å bygge sterke lokalsamfunn og sikre tilstrekkelig kompetanse i hele landet, må innsatsen begynne tidlig og videreføres gjennom hele livsløpet.

Stiftelsen LESEs hovedprioriteringer

Stiftelsen LESE ber komiteen prioritere:

En nasjonal satsing på Bokstart som et forebyggende språk- og lesetiltak i kommunene gjennom samarbeid mellom helsestasjon, bibliotek og barnehage.
Rammevilkår som gir kommunene mulighet til å investere i tidlig språk- og lesestimulering som en del av det forebyggende oppvekstarbeidet.
Et nasjonalt Leseløft i arbeidslivet som styrker leseferdigheter, kompetanseutvikling og omstillingsevne blant voksne.
At språk, lesing og grunnleggende ferdigheter inngår tydeligere i arbeidet med kompetanse og arbeidskraft i distriktene.

Bokstart forebygger lesekrisen lokalt

Innspill til kap. 571: Rammetilskot til kommunar

Forskjeller i språk og tilgang til bøker oppstår tidlig i barns liv. Kommunene har derfor en nøkkelrolle i arbeidet med å forebygge lesekrisen gjennom helsestasjoner, bibliotek og barnehager.

Bokstart er et universelt tiltak som når familier i barnets første leveår gjennom bøker, høytlesing og veiledning til foreldre. Gjennom samarbeid mellom helsestasjon, bibliotek og barnehage styrker tiltaket:

Barns språk- og kommunikasjonsutvikling.
Leselyst og lesevaner i familien.
Samspillet mellom barn og foreldre.
Sosial utjevning og inkludering.
Overgangen mellom kommunale tjenester og arenaer.

Bokstart er et eksempel på hvordan kommunene kan samarbeide på tvers av sektorer for å styrke oppvekstsvilkår og forebygge senere utfordringer knyttet til læring, utenforskap og manglende arbeidsdeltakelse.

Stiftelsen LESE mener kommunene må ha økonomisk handlingsrom til å investere i slike forebyggende tiltak. Kap. 571 er derfor en viktig ramme for kommunenes mulighet til å prioritere tidlig språk- og lesestimulering som en del av sitt oppvekst- og folkehelsearbeid.

Leseløft i arbeidslivet styrker kompetanse og arbeidskraft

Innspill til kap. 553: Regional- og distriktsutvikling

Mange distriktskommuner opplever knapphet på arbeidskraft samtidig som omstillingskravene i arbeidslivet øker. Digitalisering, teknologiutvikling og nye kompetansekrav gjør evnen til å lese, forstå og tilegne seg ny kunnskap viktigere enn noen gang.

Lesing er grunnlaget for læring gjennom hele livet. Svake leseferdigheter kan begrense muligheten til å fullføre utdanning, gjennomføre fagopplæring, ta etter- og videreutdanning og delta fullt ut i arbeidslivet.

Stiftelsen LESE mener et nasjonalt Leseløft i arbeidslivet bør inngå som en del av innsatsen for kompetanse og arbeidskraft i distriktene. Et slikt løft kan bidra til:

Bedre gjennomføring av opplæring og fagbrev.
Økt deltakelse i etter- og videreutdanning.
Større tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
Sterkere inkludering i arbeidslivet.
Økt produktivitet og omstillingsevne.

God lese- og læringskompetanse er en forutsetning for at lokalt næringsliv skal kunne møte fremtidens kompetansebehov.

Kunnskapsdeling og spredning av gode modeller

Innspill til kap. 554: Kompetansesenter for distriktsutvikling

Kommuner over hele landet utvikler gode modeller for samarbeid mellom oppvekst-, kultur- og helsefeltet. Samtidig er det store forskjeller i kapasitet og kompetanse.

Stiftelsen LESE mener Distriktssenteret kan spille en viktig rolle i å dokumentere, spre og videreutvikle gode eksempler på hvordan kommuner kan arbeide med språk, lesing og kompetanseutvikling som en del av lokal samfunnsutvikling.

Dette gjelder både:

Bokstart og tidlig innsats for småbarnsfamilier.
Samarbeid mellom bibliotek, barnehager og helsestasjoner.
Leselysttiltak rettet mot ungdom.
Leseløft i arbeidslivet og kompetanseutvikling blant voksne.

Spredning av vellykkede modeller kan bidra til at flere kommuner lykkes med å styrke både oppvekstsvilkår, inkludering og arbeidskrafttilgang.

Forslag til merknad

Komiteen understreker betydningen av språk, leselyst og leseferdigheter for kompetanse, inkludering og tilgang på arbeidskraft i hele landet. Komiteen viser til at tidlig innsats gjennom samarbeid mellom helsestasjon, bibliotek og barnehage kan bidra til å styrke barns forutsetninger for læring og deltakelse. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at kommunene kan utvikle forebyggende tiltak som Bokstart, og ber regjeringen vurdere hvordan språk- og leseferdigheter kan inngå tydeligere i arbeidet med kompetanseutvikling og omstilling i distriktene.

Avslutning

Stiftelsen LESE mener lesing er en investering i både mennesker, arbeidsliv og lokalsamfunn. Innsats for språk og lesing i tidlig barndom bidrar til bedre oppvekstsvilkår, mens styrking av leseferdigheter blant voksne bidrar til økt kompetanse, høyere arbeidsdeltakelse og større omstillingsevne.

Ved å satse på både Bokstart og et Leseløft i arbeidslivet kan kommuner og distrikter styrke grunnlaget for læring, inkludering og verdiskaping. Dette er tiltak som gir gevinster for innbyggere, kommuner og samfunnet som helhet.