Stiftelsen LESE viser til høring om Dokument 8:249 S (2025-2026) – Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens, fremmet av Ingrid Fiskaa og Mirell Høyer-Berntsen.
Stiftelsen LESE er en ideell organisasjon som arbeider for å skape leselyst og leseglede, fremme leseferdigheter og sikre lik tilgang til litteratur for barn, unge og voksne i hele Norge. Gjennom målrettede leselysttiltak og utvikling av universell og tilrettelagt litteratur arbeider vi for å redusere forskjeller i deltakelse i kultur- og samfunnsliv. Vi ser lesing som en grunnleggende forutsetning for demokratisk deltakelse, kritisk tenkning og samfunnsberedskap. Dermed styrker vi både enkeltmennesker og demokratiet.
Med dette som utgangspunkt avgir vi følgende høringsinnspill.
Stiftelsen LESE støtter representantenes forslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens i sin helhet. Forslaget adresserer viktige utfordringer knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i utviklingen av generative KI-systemer, og behovet for å sikre at opphavere beholder kontroll over egne verk og mottar rimelig kompensasjon for bruk av disse.
Vi vil særlig trekke frem forslag nummer 7:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for kunstig intelligens og kultursektoren, med mål om å beskytte kunstnerisk arbeid og sikre bærekraftige inntektsmodeller.»
For Stiftelsen LESE handler denne saken ikke bare om opphavsrett, men også om framtiden for norsk språk, norsk litteratur og den litterære infrastrukturen som lesingen i samfunnet bygger på. Dersom forfattere, illustratører, oversettere og andre opphavere ikke sikres kontroll over egne verk og rettferdig kompensasjon når verkene benyttes i utviklingen av kunstig intelligens, risikerer vi å svekke grunnlaget for framtidig produksjon av norsk kvalitetslitteratur.
Leselyst skapes gjennom møter med gode fortellinger, sterke litterære stemmer og et mangfold av bøker og tekster. For å opprettholde en levende litterær offentlighet trenger Norge profesjonelle opphavere som kan leve av sitt arbeid. En bærekraftig litteraturpolitikk er derfor også en lesepolitikk.
Stiftelsen LESE vil også understreke betydningen av åpenhet om hvilke verk som brukes til trening av KI-systemer. Forslagsstillerne viser til behovet for større transparens rundt treningsdata og bedre muligheter for rettighetshavere til å utøve sine rettigheter. Dette er avgjørende for at opphavsretten skal kunne håndheves i praksis.
Videre ønsker vi å løfte fram barn og unge som et ofte underbelyst perspektiv i KI-debatten. Barn skal vokse opp med tilgang til et bredt mangfold av norske fortellinger, perspektiver og uttrykk. Vern av opphavsretten er derfor ikke bare et spørsmål om å beskytte dagens opphavere, men også om å sikre kommende generasjoner tilgang til levende norsk litteratur og kultur.
Stiftelsen LESE arbeider for livslang lesing. Dette forutsetter et sterkt og bærekraftig litterært økosystem som kontinuerlig produserer nye bøker, tekster og fortellinger av høy kvalitet. Når teknologisk utvikling utfordrer de økonomiske forutsetningene for slik produksjon, må samfunnet sørge for at rammeverket beskytter både skaperne og det kulturelle mangfoldet som samfunnet er avhengig av.
Samfunnet og demokratiet er avhengig av at det fortsatt skapes ny norsk kvalitetslitteratur. For å sikre dette må norske forfattere, illustratører, oversettere og andre opphavere ha reell kontroll over egne verk og motta rimelig vederlag når verkene brukes i utviklingen av kunstig intelligens. Vern av opphavsretten handler derfor ikke bare om den enkelte opphaver, men om å sikre framtidens litteratur, språk, leselyst og demokratiske offentlighet.
Med vennlig hilsen
Stiftelsen LESE